Berit Skogs blogg

Lærere på Facebook

2012-02-17T03:08:00.007-08:00

Læreres bruk av Facebook har nylig vært fokusert i mediene. Det ble debattert om elever og lærere bør være venner på dette nettstedet. Og også om lærere kan skille mellom sin yrkes- og fritidsrolle, dette knyttet til hvilke ytringer lærere kan dele på Facebook.

Facebookvennskap mellom elever og lærere

Tall fra en spørreundersøkelse undertegnede gjennomførte høsten 2011 blant ca 1300 personer fra 9 – 39 år +, viser at mange elever har lærere som Facebookvenner.

Figur. Elever med lærere som Facebookvenner, etter alder. %.

Ca 20 % av elever under 13 år har lærere på vennelista, mens dette gjelder for 25 % av 13-15-åringene. Andelen med lærervenner øker med alderen, og innenfor gruppen 18-22 år (studenter) har 45 % lærere på vennelista. Det kan være positivt at de yngste elevene har lærere som venner. Nærværet av lærere (og foreldre) kan innvirke på barn og unges bevissthet om hvilke meldinger de poster.

Lærer- og elevrolle
Vennskap mellom lærere og elever på Facebook er likevel svært omdiskutert. For det første fordi det muliggjør ”kikking” og ”overvåkning” av hverandres privatliv. For det andre fordi Facebookvennskapet kan utfordre grensene mellom elev- og lærerrollen. Et tydelig eksempel på dette er meldingen ”skal knuse trynet ditt så du drukner i ditt eget blod”, som en lærerassistent skrev til en elev han var venn med på Facebook (Lofotposten 7.2.d.å.). Foranledningen var en klasseutflukt som eleven spøkefullt hadde kommentert. Trusselen representerte et klart brudd med lærerrollen, og vedkommende mistet jobben.

Privat og offentlig rolle
Stor oppmerksomhet fikk også lærervikaren i barneskolen som publiserte meldinger på sin Facebookside som kunne oppfattes som støtte til massedrapsmannen fra Utøya, bl.a.: ”Godgutten gjør en god figur på TV”. Dette utsagnet, som ble postet etter fengslingsmøtet i Oslo tingrett, var en av faktorene som førte til at lærervikaren sluttet i sin stilling (Hamar Arbeiderblad, 10.1. d.å.).

Også dette eksempelet belyser spørsmålet om lærere kan opptre som ”privatpersoner” på Facebook. Lærervikaren argumenterte med at utsagnene var ”ekstremsporthumor”. Han ønsket å provosere, og mente at det måtte være mulig å skille mellom fritid og lærerjobb. Men aktivitetene hans rokket ved folks rettsfølelse, og med forventninger om at læreren skal være et forbilde for elevene.

Denne saken har fellestrekk med flere tilfeller der offentlige ansatte har kritisert enkeltpersoner eller etater - , eller delt konfidensiell informasjon på Facebook. Disse har som regel antatt at meldingene bare leses av Facebookvenner. Men når disse ikke opptrer i samsvar med gjeldende normer og forventninger rettet mot personer i bestemte posisjoner, som politikere, lærere m.v, kan de erfare at ”interne” statusoppdateringene blir referert i det offentlige rom.

Facebook i undervisningen
Mange lærere har tatt i bruk Facebook som verktøy i undervisningen. Både for å variere og for å utnytte potensialet i Facebook som læringsarena. Et eksempel på dette er lektor Liv Marie Schou, lektor ved St.Hallvard vgs. i Drammen, som bruker Facebook i nynorskundervisningen http://dt.no/nyheter/facebook-i-norsktimen-1.5339469.

Jeg har selv i flere semestre hatt en egen Facebookside for de fag jeg underviser i. Denne benyttes til informasjon og til faglige diskusjoner. Jeg skiller mellom den private og den profesjonelle rollen som foreleser, veileder og sensor, og er ikke Facebookvenn med studentene. http://www.adressa.no/student/article1683155.ece.

Facebook: Fra problem til potensial
To lærervikarer har via sin bruk av Facebook aktualisert problemstillingene: Kan elever og lærere være venner på Facebook? Kan lærere kan skille mellom sin personlige og profesjonelle rolle på dette nettstedet? Denne diskusjonen er betimelig og nødvendig.

Men den impliserer ikke at Facebook ikke kan brukes i skolen. Facebook kan tas i bruk som et strategisk verktøy på ulike nivå i utdanningssystemet. Ikke som en erstatning for, men som et faglig og sosialt supplement til de øvrige undervisningstilbudene, som Its learning, klasseromsundervisning, forelesninger m.v. Elever og studenter er brukere av digitale medier, denne interessen og kompetansen kan ivaretas ved bl.a. å bruke Facebook i undervisningen.

SLETTMEG.NOT!!

2011-10-16T08:20:00.000-07:00

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er det ikke bevilget midler til fortsatt drift av Datatilsynets rådgivningstjeneste Slettmeg.no. Denne tjenesten ble lansert i 2010 som et toårig prøveprosjekt, og er et tilbud for dem som ønsker hjelp til å slette uønsket informasjon og bilder på nettet. Slettmeg.no kan bli nedlagt fra årsskiftet, noe som har vakt oppsikt.

For det første fordi mange har hatt stor nytte av denne tjenesten, spesielt barn og unge. Både rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna og Barneombud Reidar Hjermann argumenterer for at Slettmeg.no må videreføres. Hjermann frykter mer mobbing på nett om tjenesten legges ned (Aftenposten 13.10). For det andre stilles det spørsmålstegn ved fornyingsminister Rigmor Aasruds forslag om at Facebook bør (del)-finansiere rådgivningstjenesten.

Her vil jeg argumentere for behovet for slettmeg.no, og også diskutere om Facebook er en relevant finansieringskilde for en slik tjeneste. Dette basert på resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført i Oslo og Trondheim siste halvdel av september i år. Til sammen 1304 personer fra 9 til 39 år + svarte på spørsmål om sin bruk av Facebook og internett.

Uønsket informasjon og bilder på nett
Deltagerne i undersøkelsen svarte blant annet på om de hadde opplevd uønsket publisering av informasjon og bilder av seg selv på nett, og også om de var blitt tagget, dvs. navngitt på bilder som de ikke ønsket å bli tagget i. Figuren under viser andel som har svart ”ja” til hvert utsagn.

Vi ser at om lag halvparten har erfart uønsket tagging, ca 1/4 har erfart at bilder av dem er blitt publisert på internett mot deres vilje, mens ca 1/3 har opplevd at andre har lagt ut informasjon om dem som de ikke ønsker skal være på Facebook.

Studien viser også at ungdom er spesielt utsatt: Blant 13-17-åringene har ca 30 % opplevd at andre har lagt ut uønsket informasjon om dem på Facebook. Om lag halvparten av samme gruppe har erfart uønsket tagging, mens tre av ti fra 13 til 22 år svarer at bilder av dem er publisert på internett mot deres vilje. Det er også klare kjønnsforskjeller. Over halvparten av jentene er blitt tagget i bilder de ikke ønsker å bli tagget i, mens dette gjelder ca 40 % av guttene. Og flere jenter enn gutter har erfart at bilder av dem er publisert på nett som deres vilje.

Undersøkelsen viser altså at mange opplever uønsket eksponering på Facebook og andre nettsider. Slettmeg.no gir blant annet råd om hvordan en kan slette slike opplysninger, og resultatene over indikerer at det fortsatt er behov for en slik tjeneste.

Mobbing på Facebook
Tre prosent av deltagerne i undersøkelsen svarer at de er blitt mobbet på Facebook, mens 28 % sier at de har lagt merke til at andre er mobbet på Facebook.

Her er det klare aldersforskjeller. Flest 13-17-åringer er mobbet på Facebook, og de har også i størst grad lagt merke til at andre er mobbet på dette nettstedet. Dette kan eksempelvis forklares ut fra hatgruppene på Facebook.

Hatgrupper. Brukerne av Facebook kan selv opprette grupper, som såkalte ”hatgrupper”. Disse kan være rettet mot kjendiser, skolekamerater m.v. Å opprette og å delta i en hatgruppe, både med negative kommentarer eller ved å trykke på ”liker knappen” under slike kommentarer, kan defineres som mobbing. Til sammen 8 % av jentene og 15 % av guttene er medlemmer av ”hatgrupper”.

Facebook som finansieringskilde
Resultatene over understøtter at det fortsatt er behov for den veiledning som slettmeg.no tilbyr barn, ungdom og voksne. Men forslaget om at Facebook skal overta finansieringen av tjenesten, kan fremstå som et paradoks.

Fasilitene på Face. Et poeng er at mye av den problematikk slettmeg.no i dag jobber med, avspeiler de brukerfasiliteter som finnes på Facebook. Dette gjelder muligheten til å dele bilder, tagge, mobbe og til å opprette hatgrupper. Egenprodusert innhold er en del av ”Facebook-kulturen”. Kontakten mot Facebook for å få finansering til fortsatt drift av en tjeneste som skal motvirke den negative utveksten av "Facebook-kulturen", kan avspeile en en manglende kunnskap om dette nettsamfunnet og også hvordan det brukes. Bukken til havresekken kan være et passende uttrykk i denne sammenheng.

Kommersiell aktør. Et annet poeng er at Facebook er en kommersiell aktør. Hvor rimelig er det å forvente at Facebook prioriterer og har en tilsvarende forståelse for de problemfelt som slettmeg.no fokuserer på? Selvsagt kan det være positivt imagebyggende for Facebook å bidra til finansiering som kan opprette problemer som er generert ut fra brukermulighetene på dette nettstedet. På den andre siden vil et finansielt bidrag også kunne oppfattes som negativ markedsføring. Det vil synliggjøre at nettstedet kan benyttes på en uetisk måte, og at dette går mest ut over barn og unge. Disse gruppene er for tiden Facebooks største rekrutteringsgrupper (ved siden av voksne). Her må konsernet avveie fordeler og ulemper, og en negativ imagebygging er en neppe tjent med.

Flere digitale arenaer. Et tredje poeng er at publisering av uønsket informasjon og mobbing ikke bare skjer på Facebook. Også på blogger, twitter, You Tube, datingsider m.v. kan en spre slike opplysninger. Den departementale forventingen om at Facebook skal overta eller gå tungt inn i finanseringen av et rådgivende organ mot digitale overtramp som også involverer andre aktører, er både interessant og oppsiktsvekkende.

Slettmeg.no - en fremtidsressurs
Slettmeg.no har vært en viktig ressurs for folk som trenger råd for å slette uønsket informasjon om dem selv på nett. Denne studien synliggjør at mange opplever negativ digital oppmerksomhet, og understøtter i tillegg til annen statistikk og argumentasjon at slettmeg.np bør videreføres. Forslaget om at Facebook skal overta finansieringen av et alternativt slettmeg.no, som skal bidra med råd mot misbruk av de tjenester som både dette og andre nettsteder tilbyr, fremstår etter min vurdering som noe svakt faglig og empirisk fundert.

Den statlige finansieringen av slettmeg.no bør fortsette, både for å ivareta den kompetansen dette fagmiljøet har opparbeidet, og ikke minst for at rådgivningstjenesten skal fremstå som et uavhengig organ.

OMG - Nett-trollene lufter seg!

2011-06-26T10:14:00.000-07:00

Trebokstavsforkortelser fra digitale medier er nylig inkludert i Oxford English Dictionary. En av disse er OMG (oh my god). Dette uttrykket var svært anvendelig da jeg leste nettartikkelen ”Sykt glad i deg” i Aftenposten 25.6., der jeg var intervjuet. Jeg hadde takket ja til å kommentere forskningsresultatene til en kollega, og også godkjent bruken av sitatene. Men resten av konseptet var jeg nok en gang uforberedt på: Å bli kastet til ulveflokken av anonyme sluggere i artikkelens kommentarfelt.

Kommentarfeltet er avisenes forlengede arm mot leserne; sannsynligvis påtenkt som en demokratiseringskanal der alle skal få fronte sine meninger. I denne sammenheng gjaldt det forskning på unges språk i sosiale medier. Slik det generelt skjer i slike nettfora, er det nødvendigvis ikke saklighet og kunnskap som preger debatten, men dette genererer oppmerksomhet og publikum til spaltene. For leserne er det viktig å kunne formidle egne meninger og vurderinger. Dette gir både selvtillit og digital synlighet, og forholdet mellom debattantene og avisen blir en vinn-vinn-situasjon.

I denne konkrete saken kunne de som ville, vurdere forskere og prosjekter og uttale seg fritt om disse. Moderatorene i avisens debattarenaer har sannsynligvis etter hvert gitt opp å holde en saklig tone. Ukvemsord lukes ut, men takhøyden for legitime utsagn løftes stadig.

Ellers er det fritt frem for ”trollene”; de som skriver innlegg i nettfora for å provosere og fremkalle en hissig diskusjon. Betegnelsen ”troll” kan også tilskrives at disse skribentene vil sprekke når sola skinner på dem. For nett-trollene skjuler seg bak anonymitetens trygge ferniss, de tør mer når de ikke er ansikt-til-ansikt med en person, og de våger enda mer når de opptrer med skjult identitet. Ikke en gang en som betegner seg som Dr.philos., har guts nok til å fronte sine poeng om ”tulleforskning” under fullt navn.

Et paradoks er derfor at ”Skriking” i debattfeltene ikke er tillatt, dvs. å skrive setninger med store bokstaver. Dette oppfattes som aggressivt og forstyrrende på nettkonversasjonen. I denne konkrete settingen vil jeg slå et slag for Skrikerne. Det blir for lite punch i sarkasmer, nedlatenheter og frekkiser når disse formuleres anonymt og med små bokstaver. De glir ikke helt inn.

Et generelt spørsmål er dermed: Hvordan skal de som utsettes for kommentarfeltenes navnløse troll forholde seg? Et poeng er å unngå å lese innleggene deres, det holder lenge å få formidlet highlights, slik som i mitt tilfelle. Dernest bør en avstå fra å involvere seg i debatten mens den pågår. Dette vil trigge ytterligere. Et tredje poeng er å være inneforstått med at å stille opp til et intervju, kan åpne for et scenario der avisenes demokratiseringspolicy er viktigere enn å ivareta informantenes integritet.

Avisene har daglige rangeringer, eksempelvis ”Mest leste artikkel”. En ny vri kunne være å synliggjøre det som foregår i debattfeltene. Kategorien ”På sjikanetoppen” bør snarest innføres. Da blir det også klart hva potensielle intervjuobjekter kan ha i vente, også de som pga feriemodus hadde glemt å ha guarden oppe.

Hvis noen skulle trigges av dette innlegget, post en mail. Skriv med store bokstaver, fortrinnsvis i farger.

”Planking” – vårens trend på Facebook

2011-06-06T05:13:00.000-07:00

Plankerne satte dagsorden i mediene de to siste ukene i mai. Planking innebærer å legge seg flat på uvanlige steder, ta bilde av seg selv og poste dette på Facebook. Fenomenet startet i Australia, og spredte seg som en farsott til resten av verden. Og når vi trodde trenden hadde passert, planket like godt hundrevis av ungdommer på Torgallmenningen i Bergen 31.mai. Gruppen Planking Norway er et annet eksempel på at det fortsatt er in å planke. Det kommer stadig nye tilhengere til gruppen som p.t. har over 44 000 tilhengere, samtidig som det daglig publiseres nye bilder på gruppens hjemmeside.

Risiko og humor
Det er nettopp bildene av plankernes aktiviteter som har vakt oppmerksomhet. Dette gjelder spesielt bilder av ekstrem- og risikoplankerne, men også humorplankerne har fått bred omtale i mediene.

Risikoplanking er betegnelsen på farlige stunts. Et velkjent eksempel er 30 år gammel mann i Brisbane, Australia, som planket på et rekkverk i sjuende etasje, falt ned og omkom. Også her i landet finner vi eksempler på dristig planking, utført på hustak, på lysmastre, i tuneller m.v. Politiet gikk fort ut og advarte mot denne typen eksperimentell planking, og argumenterte med at dette kan representere en fare både for en selv og for andre.

Den andre hovedkategorien er humorbasert planking, som gjerne gjennomnføres på en ufarlig måte. Dette kan dreie seg om planking på gulv, bord, i en korridor etc. Eksempelet fra Torgallmenningen i Bergen kan plasseres i denne kategorien. Dette understøttes av ungdom som deltok, og som fortalte at de planket på gøy. Fjortisene uttrykte dette poenget slik: ”Planking er awesome” (nrk.no).

Hvorfor en planking-farsott?
En vesentlig årsak til at planking ble et internasjonalt fenomen, er at sosiale medier er blitt viktige informasjonskanaler. Trenden spredte seg via vennesamfunnet Facebook, som dermed fremstår som en ultimat arena for formidling av nyheter. Det som publiseres på dette nettstedet, kan ha stor gjennomslagskraft. I dette tilfellet fungerte Facebook nærmest som en global trendsetter.

En annen forklaring på plankingens kjappe utbredelse og popularitet er at den plasserte seg sentralt i forhold til ordinær Facebook-praksis. Trenden inngikk naturlig i et etablert forretningsregime, der den bærende ide er nettverksbygging. Deltagerne fremstår med åpen identitet, og synliggjør seg selv og sitt liv via bilder i tillegg til skriftlige statusoppdateringer. Plankingen etablerte seg derfor gjennom en velfungerende billedkultur på Facebook. I tillegg fungerte bilder av plankingen som imagebygging for den enkelte utøver, samtidig som bildene trigget og rekrutterte nye plankere. Nettstedet fikk dermed også en rekrutteringsrolle. Større planking-events ble varslet på Facebook, som eksempelvis happeningen på Torgallmenningen.

En tredje måte å forstå denne farsotten på, er å fokusere på motiver for planking. Over har vi skilt mellom risikosøkerne som utfører dristige stunts, og de humororienterte, som primært ønsker å ha det gøy. Begge typer kan avspeile et konkurranseelement. Risikosøkerne kan publisere bilder av farefull planking for å konkurrere med og overgå andre i dristighet. Dette dreier seg ofte om gutter som vil tilføre sitt image en ekstra maskulin stunt-dimensjon. Også den humorbaserte plankingen kan ha et konkurranseformål. Arrangementet på Torgallmenningen var eksempelvis også generert for å samle nok folk til å sette Guinnes-rekord i planking.

For det fjerde kan populariteten til plankingen ses i lys av at den kom til landet på et optimalt tidspunkt, nemlig i eksamensmåneden mai. I starten var det i hovedsak ungdom og studenter som planket, og plankingen ble en adspredelse fra eksamenslesing. Som en NTNU-student sa det: ”Midt i eksamenstida er det jo en del folk som ikke har så lyst til å drive med skole absolutt hele tiden” (Adressa.no 22.5.).

Også voksne planker…
Fenomenet har spredt seg til nye grupper, og det er blitt vanlig å se bilder av voksne plankere. Spesiell oppmerksomhet fikk de to bystyrerepresentanter i Bergen som kastet seg på en Facebook-trenden: Den ene på talerstolen, den andre langflat i trappen ved siden av. De betegnet derfor dette som humoristisk og trygg planking. I ettertid er plankingen deres blitt kritisert, både fordi den ble gjennomført i Bystyresalen, og også de to plankerne kunne oppfattes som rollemodeller som ansporte ungdom til farlige stunts.

Variasjoner over tema
Det har også dukket opp nye og tilgrensende varianter av den opprinnelige ideen. ”Lanking” går ut på at en holder hverandre i hendene, og publiserer bilder av dette på Facebook. Dette som en motreaksjon til risikoplankingen. En annen variant, ”Chairing”, innebærer at en sitter på en stol med knærne i 90 graders vinkel, ser rett frem og har hendene på knærne. Vømmølversjonen av planking, ”Råttisstokking” er tilnærmet lik til originalen, men det forutsettes at en planker i vømmølklær. Ingen av disse tre avleggerne har så langt utkonkurrert originalen, dette basert på antall registrerte ”likere” på de respektive Facebook-sidene.

En plankende sommer?
Tradisjonelt forlater ungdom en trend når voksne tar den i bruk. Men planking-fenomenet ser ut til å representere et unntak. De første bilder av plankende familier har dukket opp. Når også bilder av plankende katter, hunder og selunger er lansert, ser utviklingen til å gå mot mer humorpregede enn eksperimentelle og farlige stunts.

Plankingen har dermed fått en klarere underholdningsfunksjon. Samtidig kan dette være en sosial aktivitet, som eksempelvis gruppeplankingen på Torgallmenningen. Det er rimelig å anta at plankingens underholdnings- og sosiale side kan komme til uttrykk på sommerens ulike arrangementer. Kan vi forvente at bilder av plankende musikere foran et entusiastisk plankende festivalpublikum snart publiseres på Facebook?

Blogg og forskningsformidling

2011-05-09T05:11:00.000-07:00

"Advarer russen mot fyllebilder på nettet” heter det i en artikkel i VG 28. april i år. Poenget er at ikke alle russestunt tar seg like godt ut på nettet, og Datatilsynets Slettmeg.no ber russen være varsomme med de bildene de legger ut. Jeg startet for ca et år siden en blogg om sosiale medier, og denne saken ville vært et aktuelt og relevant utgangspunkt for et nytt blogginnlegg.

Fra forskning til blogg
Mitt forskningsfelt er sosiale medier, med vekt på hvordan barn, unge og voksne bruker sms, Facebook og andre nettsamfunn, og også hvordan de vurderer positive og negative sider ved disse. Dette har jeg undersøkt ved hjelp av flere webbaserte spørreundersøkelser. Den siste i rekken ble gjennomført i påsken blant deltagerne på The Gathering (TG), datapartyet i Vikingskipet på Hamar. Disse undersøkelsene har generert data og kunnskap som jeg bruker i forskerbloggen min.

Hvorfor blogge?
Bloggen er, ved siden av å avspeile mitt forskningsfelt, også godt tilpasset mine strategier for forskningsformidling. Med forskningsformidling mener en vanligvis:

•Deltakelse i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon.
•Formidling av vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og kunnskap til brukere i allmennhet.
•Formidling som kan bidra til samfunns– og næringsutvikling.

Bloggen min ivaretar de to første kriteriene på listen. Her vil jeg se litt på hvordan bloggen avspeiler samfunnsdebatter, og vise hvordan jeg bruker den til å formidle forskningsbasert kunnskap.

Hvordan velge bloggtema?
Jeg legger for det første vekt på at bloggen skal avspeile aktuelle hendelser og debatter. Dette er i dag en takknemlig situasjon. I mediene og i den offentlige debatten settes det stadig fokus på problemstillinger knyttet til bruken av sosiale medier. Et eksempel er VG-artikkelen nevnt over, der årets russ advares mot å fronte festbilder på nett. I forskerbloggen ville jeg drøftet dette temaet i lys av endrede normer i forhold til posering og til publisering av bilder på nett. Data fra TG-undersøkelsen kunne belyse hvor mange som har opplevd at bilder av dem er publisert på nett, uten at de har gitt sin samtykke til dette.

Prinsippet om aktualitet ble også lagt til grunn for innlegget Fra Facebook til ordbok: LOL!. Dette ble skrevet like etter at det ble kjent at Oxford English Dictionary (OED) har tatt inn trebokstavsforkortelser i sin siste ordbok, som LOL (Laughing Out Loud) og OMG (Oh My God). Her viser jeg hvordan unge og voksne her i landet bruker forkortelser og engelske ord i sitt sms- og Facebookspråk. Videre stiller jeg spørsmål om hvorvidt norske ordbøker vil inkludere, og dermed legitimere, bruken av trekk fra det digitale språket på samme måte som OED har gjort.

Faglig relevans er det andre kriteriet som styrer valget av bloggtema. Egenskaper ved og bruken av Facebook debatteres ofte i det offentlige rom, noe som avspeiles i bloggen min. Et eksempel er innlegget Facebook-debattantene, der jeg skiller mellom ”De saklig engasjerte”. ”Skrikerne” og ”Humoristene”. Et annet eksempel er Hacking og mobbing på Facebook. I begge tilfelle benytter jeg egne data til å belyse og underbygge problemstillinger og konklusjoner.

En tredje tilnærming til temavalg er å bruke høytider og bestemte hendelser som rammeverk. Dermed har jeg blogget om bruken av sms og Facebook som arena for jule- og nyttårshilsener. I det siste innlegget mitt, Påskens digitale eventyr, fokuserer jeg på datapartyet The Gathering. Dette omhandler spørreundersøkelsen på TG, og viser at hovedfokus vil være bruk av bruk av dataspill, nettsamfunn og internettjenester.

Forskerblogg og dialog
Aktuelle målgrupper for bloggen min er ”vanlige” brukere av sosiale medier, forskere og journalister. Et viktig spørsmål er om disse oppfatter bloggen som interessant og relevant.

Min erfaring er at det er relativt få som kommenterer eller stiller spørsmål i debattfeltet under blogginnleggene. En forklaring kan være den bloggformen jeg har valgt: Å belyse aktualiteter og konkrete problemstillinger med forskningsresultater. Dette inviterer i liten grad til diskusjon, og jeg har nok heller ikke lagt vekt på å initiere en dialog.

På den andre siden viser bloggstatistikken at det mange som leser bloggen min. En del av disse tar direkte kontakt. Dette kan være lærere som bruker bloggen i undervisningssammenheng, eller det kan være elever og studenter som ønsker ytterligere informasjon om et tema de skriver oppgaver om. Jeg har også registrert at min bloggadresse er lagt ut og frontet som forslag til bakgrunnsmateriale for konferanser. I tillegg kommer kommentarer og tilbakemeldinger fra kolleger.

Mediene er en annen brukergruppe av bloggen. Journalister følger ofte opp bestemte tema, og ønsker et intervju i forbindelse med dette. Bergens Tidende publiserte artikkelen Sjekk hvem du er på Facebook, basert på blogginnlegget Facebook-debattantene (21.4.). Et annet ferskt eksempel er NRKs Kulturmagasin, som i påskeuken (23.4.) intervjuet meg om TG-undersøkelsen på The Gathering, dette med utgangspunkt i blogginnlegget Påskens digitale eventyr. Det samme innlegget lå til grunn for Adresseavisens artikkel Nerdene er sosiale, som presenterte foreløpige resultater fra denne studien (23.4).

Forskerblogg vs rosablogg
En forskerblogg fremstår som helt forskjellig fra en ”rosablogg”, både i innhold og layout. Mens det finnes statistikker over de mest populære ”rosabloggere”, finnes det så vidt meg bekjent ingen tilsvarende oversikt over forskerbloggere. Forsker- og rosabloggerne kan likevel sies å ha et fellestrekk: En genuin interesse for å formidle noe de opplever som viktig. I begge tilfeller kan dette resultere i at leserne gir tilbakemeldinger til bloggeren.

Min bloggagenda er både knyttet til å delta i fortløpende debatter, formidle egne forskningsresultater, og ikke minst å gjøre dette innenfor et velegnet konsept. Bloggformatet er følgelig godt tilpasset min interesse for forskningsformidling, også i en annen form enn den tradisjonelt akademiske. Både tid og vei er kort fra temavalg til et ferdigstilt, publisert innlegg. Bloggen representerer dermed et verdifullt tilskudd til, men ingen erstatning for, andre formidlingsformer, som kronikker eller vitenskapelige artikler.

Forskerbloggens formidlingsstrategi
Både valg av bloggform og publiseringssted, for mitt vedkommende forskning.no og NTNUs hjemmeside, innvirker på hvem som leser mine innlegg. Dersom målet mitt var å få flere leserkommentarer, måtte både stil og form endres, eksempelvis fra en konstaterende til en mer inviterende uttrykksform. Denne strategien må imidlertid avveies mot den tid en har til disposisjon for å ha en oppdatert blogg. Bloggen har i sin nåværende form skapt dialog med ulike brukergrupper, noe som illustrerer prinsippet om dialogbasert forskningsformidling.

(Publisert på www.Masterbloggen.no)

Påskens digitale eventyr

2011-04-17T08:43:00.000-07:00

Datapartyet The Gathering (TG 11) arrangeres i Vikingskipet på Hamar i påskedagene 20.- 24. april, og samler mer enn 5000 deltagere. Konseptet bryter fundamentalt med påskens vanlige image som vi forbinder med hvite vidder, stillhet, frisk luft, sol over glittersnø og rolige stavtak mot fjerne fjelltopper. Så hvorfor tilbringe store deler av påskeferien foran PC-er i Vikingskipet omgitt av folk, lyd- og lyseffekter? Dette har neppe sammenheng med snømangel pga sen påske. TG 11 fremstår følgelig som en svært interessant forskningsarena. Det er derfor klart for en spørreundersøkelse blant årets TG-ere.

TG som forskningsarena
TG er en årlig datahappening som første gang ble arrangert i 1992. Etter dette er både antall deltagere og tilbud betydelig utvidet. Hva trekker deltagere til TG? Et selvsagt element er dataspilling og å bli informert om nyheter fra spillverdenen. Et fyldig, aktuelt og oppdatert tilbud på foredrag, seminarer, underholdning/events, konkurranser m.v., kan også virke forlokkende. Det sosiale aspektet med muligheten til å treffe og bli kjent med andre gamere og å utveksle erfaringer med disse, kan også være en viktig grunn til å delta på datapartyet. Bakgrunnen for å søke seg til TG er et av de tema som blir undersøkt i denne studien.

Dataspill som ressurs
Dataspillere ble lenge betraktet med skepsis, og ofte fremstilt i et negativt lys: De ble betegnet som sosialt isolerte, opptatt av en ikke-seriøs aktivitet som dataspill, som de dessuten sannsynligvis var avhengig av. I dag er bildet av dataspillerne langt mer nyansert. Det er økt fokus på at spillerne samarbeider, at de holder kontakt via ulike digitale kanaler, og at de følgelig er sosiale på nye måter. Det er videre blitt større oppmerksomhet rundt positive aspekter ved dataspill: Kan disse ha en læringseffekt og også kan gi en kompetanse som er overførbar til andre områder? Selvsagt er også dataspillere brukere av ulike internettjenester og nettsamfunn. Både bruksmønster og positive og negative erfaringer med både de sistnevnte og med dataspill er relevante og sentrale tema i spørreundersøkelsen.

TG som trendbarometer
TG et velorganisert arrangement som støttes av ulike sponsorer. Også dette signaliserer at deltagerne er en interessant gruppe, både mht studie- og jobbrekrutting og mht produktreklame. TG får som regel god mediedekning, noe som avspeiler en interesse for både selve datapartyet og for dets deltagere.

Undertegnede gjennomførte spørreundersøkelser på TG 08 og TG 10, og momentene over utgjør bakgrunnen for at det fortsatt er faglig interessant og utfordrende å følge opp årets TG-ere. De kan anses som en spennende, kunnskapsrik og trendy gruppe, som også har sitt digitale begrepsapparat. Betegner de seg som nerder, geeker eller ordinære gamere?

Spørreundersøkelsen på TG 11 er webbasert, og mitt eget digitale påskeprosjekt vil gi svaret bl.a på dette og de øvrige spørsmålene stilt over.

God påske!

Fra Facebook til ordbok: LOL!

2011-04-12T16:07:00.000-07:00

Oxford English Dictionary (OED) har nylig inkludert forkortelser som består av de første bokstavene i et navn eller et uttrykk. Blant disse finner vi LOL (Laughing out Loud), ”BFF” (Best friends forever) og ”OMG” (oh my God). Forkortelsene er velkjent fra elektronisk kommunikasjon som e-post, sosiale medier, blogger osv., og OEDs tilpasning til den digitale virkelighet har vakt oppmerksomhet.

Hvorfor fokusere på at disse forkortelsene er tatt inn i OED? Et viktig poeng er at dette er en velrenommert ordbok som skal definere og verne om det klassiske, korrekte engelske språket. Forkortelsene fra digital kommunikasjon er med andre ord gitt legitimitet og anerkjennelse.

Også her i landet brukes engelske forkortelser. Mange avrunder eksempelvis en sms eller en Facebook-melding med LOL. Men i hovedsak forkorter vi norske ord. Hvilke forkortelser er vanlig? Listen under viser eksempler på populære engelske og norske forkortelse, innsamlet blant ungdom som besøkte undertegnedes prosjektstand under Forskningsdagene i Trondheim sist høst.

Engelske forkortelser
ASAP=as soon as possible
BFN= bye for now
BRB=Be right back
GAL=Get a life
ASW=And so what
Norske forkortelser
GID=glad i deg
LXR=lekser
SEFF=selvfølgelig
SNX=snakkes
STB=sent tilbake
DEFF=definitivt

Her fremkommer typiske trekk ved forkortelsene: De er ofte uttalebasert (CU, LXR, SNX), og de signaliserer også en viss språklig kreativitet. Forkortelsene kan være generert ut av fra et ”forbokstavsprinsipp” ved å ta utgangpunkt i flere ord (som ASAP). (Her er de mest kjente forkortelsene utelatt, som d = det, p = på, t = til etc).

Sjangerspesifikk…
De omtalte forkortelsene kan betegnes som sjangerspesifikke ved at de primært brukes i digital kommunikasjon. På den andre siden har over 2.4 mill. nordmenn profil på Facebook, og svært mange fra 10 år og oppover sender tekstmeldinger fra egen mobil. Både på Facebook og sms er det vanlig å benytte det digitale språkets ulike bestanddeler: Dialekt/sosiolekt, bokmål/nynorsk, smilefjes og andre tegn, forkortelser og engelske ord. Her er de to siste kategoriene av interesse. Hvor utbredt er disse?

En spørreundersøkelse blant 320 sms-ere fra 9 – 13 år + viser at 50 % bruker engelske ord, mens 74 % bruker forkortelser. Figuren under viser bruk av forkortelser på Facebook i prosent blant ca 830 personer. De yngste bruker forkortelser i langt større grad enn den eldste gruppen. Likevel er det ca 30 % i gruppen 39 år + som benytter forkortelser i dette nettsamfunnet.

Hvorfor forkortelser?
En viktig grunn er plassbegrensinger, som størrelse på mobildisplay, antall tegn en kan ha med i en Twittermelding m.v. En annen forklaring er tempo: Det er raskere å forkorte enn å skrive ut hele ord og setninger. Trender i det digitale språket er en tredje forklaring. Ord og uttrykk spres gjennom sosiale nettverk, og forkortelsene kan også variere mellom ulike subkulturer. Kreativitet og gleden ved å lage nye ord og uttrykk er en fjerde forklaring. Den gjelder kanskje spesielt ungdom, som gjerne lager forkortelser som kombinerer tall og bokstaver: 7K (sjuk).

Også i talespråket
Både engelske og norske forkortelser er tatt opp i muntlig sjargong. Vi kan eksempelvis svare LOL for å markere at samtalepartneren har sagt noe morsomt. Denne typen replikkføring passer selvsagt best når begge parter er fortrolig med koden som brukes. Den egner seg også best i uformelle settinger. Da kan en tillate seg å si: Deff, Seff og Serr? (definitivt, selvfølgelig, seriøst?).

I norske ordbøker?
OED har tatt inn forkortelser fra elektroniske medier, og oppdatert disse til en del av det legitime begrepsapparatet i dagens språksamfunn. Utbredelsen av forkortelsene, også utover ungdomsmiljø, kan ha har innvirket på denne avgjørelsen. Dette er språkpolitisk interessant; det digitale språket er tilskrevet status og blitt anerkjent. Her i landet har debatten rundt det digitale språkets ingredienser og forkortelser i liten grad fokusert på mulige positive trekk, som forkortelsenes uttrykk for kreativitet, dannelsen av potensielle nyord, eller at disse kan representere en utbredt språkkultur.

Tiden vil vise om norske og engelske forkortelser fra det digitale språkfeltet også tas inn i norske ordbøker.

Ref.:
http://www.oed.com/public/latest/latest-update/#new
Om språket på Facebook, se bl.a. ”Digitale trendsettere” http://intern.forskning.no/dokumenter/TG10.rapport.pdf

(også publisert på forskning.no)

Hacking og mobbing på Facebook

2011-04-06T02:46:00.000-07:00

”Flere Facebook-kontoer hacket” heter det i en artikkel i Dagbladet 6.4. Her fremgår det at politiet i Haugesund har fått melding om at flere personer har mistet tilgangen til Facebook-kontoen sin. Profilbildet er blitt byttet ut med en animasjon, og passordet er blitt endret. Hacking synliggjør negative sider ved dette nettsamfunnet. De som utsettes for hackerangrep, opplever dette som svært plagsomt. Tilsvarende gjelder for dem som blir mobbet på Facebook, og i det følgende ser vi nærmere på hacking og mobbing på dette nettstedet.

Hacking er også betegnet som Faceraping*, og impliserer at noen forandrer eller overtar Facebookprofilen til en annen person. Dette kan skje når han eller hun har glemt å logge seg av PC-en. Da kan personlig informasjon og profilbilder bli endret, meldinger av ymse kvalitet kan bli sendt m.v., uten at personen kjenner til dette. Denne aktiviteten finner gjerne sted når vedkommende forlater klassen, lesesalen, kontoret. Eller når en låner en PC for å sjekke om det er noe nytt på Facebook, og forlater PC-en pålogget. Eller en kan ta i bruk programvare for å hacke profilen til en person. Også da risikerer en å bli Faceraped.

Mobbing Ifølge min spørreundersøkelse blant Facebook-brukere høsten 2010 (ca 830 personer fra -15 til 39 år +) svarer 2 % at de er blitt mobbet på Facebook. Tilsvarende resultat fremgikk i en landsrepresentativ undersøkelse blant 1000 personer i alderen 18-30 år (Skog 2010). I første omgang kan andelen som mobbes fremstå som lav. En forklaring kan være at Facebook er et åpent nettsamfunn, ved at brukerne som regel oppgir fornavn, etternavn og profilbilde. Dette gjør at eventuelle mobbere er lett identifiserbare. Barrieren mot å mobbe andre kan følgelig bli høyere på Facebook enn eksempelvis på nettsteder der en kan bruke nick og skjult identitet.

Aldersforskjeller. Det er imidlertid klare variasjoner mellom aldersgruppene. Flere unge enn eldre sier at de er blitt mobbet: 5 % i gruppen under 15 år har opplevd mobbing, mens dette gjelder 2 % av 15-17-åringene. Ingen over 18 år rapporterer mobbing. Resultatene viser dermed at de yngste er mer utsatt for negative kommentarer og plagsomme innspill enn de øvrige. Dette indikerer at normene for å plage andre varierer med alder, og at de yngste, som gjerne her kontakt med jevnaldrende, kan ha en lavere terskel for tøff og sarkastisk språkbruk på Facebook enn de som er eldre.

”Har du lagt merke til at andre er blitt mobbet på Facebook?” Over 20 % svarer ”ja” på dette spørsmålet. Dette viser at mobbing på Facebook kan være et utbredt fenomen. Dette gjelder spesielt i gruppene 15 – 17 år og 18-22 år, der henholdsvis 26 % og 31 % har observert mobbing av andre. De kan eksempelvis ha lagt merke til at Facebook-venner har fått mobbemeldinger i kommentarfeltet på profilen sin. Og de kan ha lest meldinger på veggen til såkalte ”hatgrupper”, som gjerne er opprettet for å kritisere og å plage navngitte personer. For øvrig er 10 % av deltagerne i undersøkelsen selv medlem av hatgrupper.

Mobbing på Facebook kan også ses i lys av at en her ikke er ansikt-til-ansikt med personen, og dermed tør å være frekkere og å bruke sterkere ord og uttrykk enn en gjør når en har direkte kontakt. Dette kan også å forklare bruken av sms som mobbearena.

Hacking kan kalles en avansert type mobbing, ved at man fratar andre kontroll over egen (virtuell) identitet. Hacking og facerape har fremstått som typiske ungdomsfenomen, og spesielt i skole- og universitetsmiljø kan det gå sport i å sende meldinger, endre på profilbilder m.v. når en finner en pålogget PC. Men dataprogrammer som gir tilgang til andres profilsider og PC-er, viser at hacking kan bli interessant for brukergrupper som har helt andre formål enn å endre på feriedatoer og yndlingsmusikk.

Hacking aktualiserer spørsmål knyttet til både personverninnstillinger og datasikkerhet. Et annet omhandler etikk og vanlig folkeskikk, noe som gjelder for både potensielle hackere og mobbere. Men det må antas at mobbing på Facebook har større skadevirkninger for en person enn å oppleve at profilen blir hacket på dette nettstedet.

*se Facerape som fenomen i tidligere blogginnlegg

Facebook-debattantene

2011-03-31T09:49:00.000-07:00

Den siste ukes mediestorm rundt siktelsen mot den tidligere FrP-toppen i Stavanger og hvordan ledelsen i Frp har håndtert denne saken, også betegnet som FrP-skandalen, reflekteres også i sosiale medier. På Facebook diskuteres ulike aspekter ved denne skandalen, og deltagelsen og engasjementet illustrerer at dette nettstedet er blitt en viktig debattarena.

Generelt er diskusjonene på Facebook ofte knyttet til nedlastede linker fra nettavisene, til nyhets- og sportssendinger og debattprogrammer på tv, eller det kan være tilbakemeldinger til personlige opplevelser. Et fellestrekk er at debattdeltagerne bruker kommentarfeltet til å si sin mening. Dette opplevde engasjementet har sammen med undersøkelser undertegnede har gjennomført om bruken av Facebook, inspirert til en forsøksvis analyse av ulike typer debattanter på dette nettstedet.

De saklig engasjerte
De saklig engasjerte deltar gjerne i Facebook-debatter ut fra sin kunnskap om et felt, og ressurs som også kan gi innsikt i nye tema. Facebook er en velegnet debattarena for denne gruppen. Geografisk avstand er ingen hindring for at personer som befinner seg på ulike steder, kan delta i debattene. Når sosiale nettverk på denne måten aktiviseres, kan debatten både bli innsiktsfull og interessant, samtidig som de virtuelle vennskap understøttes. Et annet poeng er at tråder og tema kan følges opp i sanntid. Den enkelte kan gi innspill til hvert innlegg, og dermed bidra til å påvirke både innhold og retning i debatten. Dette skaper progresjon i argumentasjonen. Her finner vi gjerne personer med sterkt samfunnsengasjement, kjapp formuleringsevne, og som bidrar positivt til diskursen.

”Skrikerne”
Skrikerne er betegnelsen på de som fronter sine meninger på Facebook ved hjelp av et spesielt språklig grep; de skriver hele setninger med store bokstaver: ”DETTE ER JEG HELT UENIG I”. Eller de skriver flere ord med store bokstaver i samme setning: ”Dette kan du UMULIG MENE”. De store bokstavers strategi brukes altså for å fremheve et standpunkt. Innleggene til skrikerne preges av et sterkt engasjement, de er ofte skrevet i affekt, og dette innvirker altså på måten de formulerer seg på.

”Skriking” kan ses en kompensasjon for manglende fysisk nærhet med den eller dem en kommuniserer med. En kan ikke heve stemmen slik det er vanlig å gjøre for å score et poeng i en ansikt-til-ansikt-diskusjon. De store bokstavers funksjon er dermed å være stemmeleiet og kroppsspråket i et innlegg, slik at styrken på budskapet fremheves. Meldinger ikledt store bokstaver er gjerne etterfulgt av rekkevis med utropstegn slik at leseren skal forstå at det her menes alvor: ”DER TAR DU FEIL !!!!!!!!!”.

Slike meldinger kan være både forstyrrende og slitsomme å lese. De store bokstavers strategi finnes også i debattspaltene til nettavisene, men er ofte uønsket der. Aftenposten har i sine regler for debatt og kommentar nedfelt følgende:

Unngå å skrive innlegg med bare store bokstaver - det oppfattes som "skriking", og er slitsomt å lese. Unngå også å bruke flere utropstegn etc. enn nødvendig.

Nettavisene har ofte en moderator som fjerner uønskede innlegg. På Facebook må den enkelte selv ta denne rollen. Enten ved å blokkere innlegg eller slette forbindelser fra vennelisten dersom saklighetsnivået deres passerer grensen for hva en definerer som kverulantmodus.

Humoristene
Alvorlige hendelser bearbeides og transformeres relativt raskt til humor, og humor tilskrives en ”helbredende, gjenoppbyggende funksjon”. Facebook-humoristens bidrag i slike settinger kan være en vits som tilpassestemaet, eller et egetformulert innlegg preget av en mer subtil, underliggende humor i form av ironi.

Også FrP-skandalen resulterte i vitser og ironiske innspill. Dette var bl.a. knyttet til mediestrategien til FrP-ledelsen, som de fleste har vært svært kritiske til. En kollega postet i den forbindelse denne syrlige kommentaren på sitt statusfelt:

"I starten av mars heldt visst nok Bjarne Håkon Hanssen eit innlegg til Frp om korleis ein personleg skal takle å hamne i ein mediestorm. Etter siste dagars hendingar kan ein lure på om han tok kritikken frå tidlegare kollegaer på alvor, og istaden lurte Frp trill rundt”*.

Et underliggende poeng her er at Facebook-humoren må forstås innenfor sin kulturelle kontekst. Mange har bestemte normer om hva de synes er morsomt. Reglene går ikke bare på hva en kan fleipe om, men også på hvordan dette skal gjøres. Kodene for den korrekte måten å formidle og forstå humor på kan variere. Bourdieu (1995) argumenterer med at personer med høy utdanning også har ervervet en bestemt type kulturell kapital, som innvirker på smak når det gjelder bl.a. musikk, kunst og humor. Dette kan forklare at noen foretrekker subtil og elegant humor i form av ironi og satire, fremfor den humoren som uttrykkes gjennom grove vitser. Så også på Facebook.

Mot en debattant-typologi
Typologien over er ikke fullstendig, og har et klart utviklingspotensial: Flere kategorier bør legges til. Den samme typen kan for øvrig opptre i ulike debattantmodus. Eksempelvis kan den saklige debattanten også formidle humor og ironi, og selvsagt også være fristet til å ha i bruk skriking og hyling for å torpedere en håpløs diskusjon: GIVE ME A BREAK!!!!!!

* gjengitt med samtykke fra personen
(også publisert på forskning.no)

Overtar linker i statusfeltet på Facebook?

2011-03-22T04:05:00.000-07:00

”Jeg vet det ikke skjedde” skriver Sametingspolitiker Anders Mathisen på sin Facebook-profil, der han fornekter Holocaust og utryddelsen av 6 millioner jøder under 2. verdenskrig. Mathisens innlegg inngår i rekken av statusoppdateringer som er diskutert i media den senere tid. Også helsearbeideren som la ut siste nytt fra leteaksjonen etter de savnede ungdommene i Finnmark, har fått stor oppmerksomhet. Det samme gjelder politiets forhørsleder, som i saken mot Julian Assange omtalte ham som en opphauset, sprekkeferdig boble. Disse meldingene reflekterer manglende dømmekraft mht hva en kan publisere når en har en offentlig stilling, og også hvilke holdninger en kan signalisere når en er i en politisk posisjon. Dette skapte en viktig debatt om etiske aspekter ved bruken av sosiale medier.

Statusfeltet på Facebook der vi synliggjør våre meninger og holdninger, er også i fokus av andre grunner. Ny statistikk viser en betydelig økning i nedlastning av linker, bilder og videoer. Det antas at disse på sikt vil erstatte egenformulerte oppdateringer. Da er det interessant å se nærmere på trender innenfor statusoppdateringskonseptet.

Økningen i ferdigproduserte statusmeldinger kan for det første avspeile en forretningsstrategi rettet mot bestemte kundesegmenter. I starten var Facebook ungdommens arena, etter hvert har også voksne strømmet til. Muligheten til å dele linker kan ha vært spesielt gunstig for å rekruttere voksne til nettstedet. Min undersøkelse fra sist høst viser at voksne bruker statusfeltet til å kommentere nyheter og delta i diskusjoner i større grad enn de unge. Dette tar ofte utgangspunkt i artikler i nettmediene, som har tilrettelagt for at en kan laste ned nyheter på Facebook med et enkelt tastetrykk. Den økte bruken av linker i statusfeltet kan derfor ses i sammenheng med at nye brukergrupper er kommet til. I tillegg er nedlasting av bilder og videoer selvsagt også en populær aktivitet blant ungdom.

Denne utviklingen kan for det andre tilskrives en nedgang i tallet på personlige oppdateringer. I artikkelen ”Status updates er outdated oversharing” argumenterer kommunikasjonsrådgiver Christoffer Skov med at antallet private meldinger vil forsvinne fordi de er selvsagte og uinteressante: ”I dag starter grillsesongen”, ”Ser frem til en kveld på byen”, ”Sitter på utecafe i Paris”. Forfatteren mener at Facebook-brukere nå er lei av feel-goodmeldinger, og at de ofte responderer med et rituelt fremfor et engasjert trykk på ”liker dette”-knappen. Videre antas det at antallet på spirituelle tilbakemeldinger vil dale i takt med oppdateringenes fantasiløshet.

Andre retter oppmerksomheten mot at de personlige meldingene i økende grad gjenspeiler hildringer av et idealisert jeg, og at de eksponerer en retusjert virkelighet der en primært flagger sine positive sider. Det bedrives en bevisst inntrykksstyring ved at vi iscenesetter oss selv for å skape det inntrykket vi ønsker at andre skal ha av oss. Dermed fremstår vi som vellykkede, aktive og stadig på vei til møter/fest/spinning. Statusoppdateringene signaliserer både høy posørfaktor og sigarføring, men kan også betraktes som strategiske tilpasninger til livet på en offentlig arena. Da går vi helst ut med de gode historier og nyheter fremfor med personlige problemer som også kunne innebære at vi utleverer andre.

Denne utviklingen forsterkes gjennom tilbakemeldinger fra Facebook-venner på ei venneliste som stadig raffineres. Vi regulerer hvem som skal ha tilgang til hele profilen, og blokkerer eller sletter venner vi er misfornøyd med. Når vi fronter oss med en filtrert del av vårt liv, signaliserer meninger, humor og verdier, og får hyggelige tilbakemeldinger på dette, kan det innvirke på selvfølelsen. Facebook-venner er ingen ensartet kategori, og respons fra "viktige andre" verdsettes mer enn en hilsen fra perifere kjente. Vennene representerer dermed en viktig symbolsk kapital som bekrefter vår identitet, og de blir også en verdifull sosial kapital ved å fremstå som et viktig nettverk i et digitalt samfunn.

Det er i dag ca 400 mill. brukere av Facebook, og det vil naturlig nok utvikles ulike brukermønstre som kan variere med personens alder, kjønn og utdanning. I sin artikkel skiller Skov mellom den selvbevisste, kloke sosialklasse med høy kulturell kapital som oppdaterer stadig mindre, og den tunge, talentløse digitalklasse med lite selvinnsikt som stadig oppdaterer om likegyldige saker og opplevelser, eksempelvis ”Endelig hjemme igjen”. Han mener at nedlasting av linker vs. selvskrevne epistler i statusfeltet reflekterer sosiale forskjeller mellom grupper på dette nettstedet. Skovs klasseanalyse er ikke empirisk basert, men kan ses som et tilskudd til diskursen rundt statusfeltet og bruken av Facebook.

Et vesentlig poeng er imidlertid å unngå en normativ argumentasjon ut fra kvalitetskriterier basert på om en publiserer linker og bilder eller egenformulerte meldinger. Det er ikke behov for et statusoppdateringspoliti som påberoper seg definisjonsmakten over hva som er kvalitativt gode og dårlige meldinger. Et festlig ”Popcorn til middag!” i statusfeltet kan være like nettverksbyggende som en link til tidsaktualiteter som fører til engasjerte diskusjoner, også ut fra et etisk perspektiv: ”Märthas engleskole på Facebook: – Send engler til katastrofeområdet!”.

Privat på Facebook?

2011-02-24T06:59:00.000-08:00

Varaordføreren i Aure kommune satte dagsorden i mediene med sine statusoppdateringer på Facebook etter finalen i norsk Grand Prix. Bakgrunnen var blant annet følgende melding: ”Gi mæ sama, isbjørna å moskusa! Æ syns d e d vi ska sæll, å itj at vi har åpne asylmottak!!!!”. Varaordføreren betegnet dette som en spøk med Facebook-venner, og har senere beklaget uttalelsene. Hun er imidlertid ikke alene om å bruke dette nettstedet på en ukritisk måte. Men ettersom hun innehar en viktig politisk posisjon, ble statusoppdateringene raskt gjenstand for offentlig drøfting og analyse. Da er det interessant å løfte saken ut av sin konkrete kontekst, og undersøke hva den kan fortelle om Facebook og brukerne av dette nettstedet.

For det første reflekterer den omtalte saken at Facebook ofte betraktes som et privat og lukket område. Dette kan ses i lys av at hjemmesiden er designet slik at det oppleves som ”naturlig” å legge ut personlig informasjon. Derfor presenterer vi oss med fullt navn og profilbilde. Det er egne felt for å synliggjøre utdanning, yrke, interesser, musikksmak, medlemskap i grupper, navn på familiemedlemmer, om en er i et forhold m.v. I tillegg kan vi publisere bilder. Hjemmesida fremstår som en digital kombinasjon av en dagbok og et fotoalbum, og den personlige imagen kan innvirke på hva vi deler med andre på dette nettstedet.

I den sammenheng har statusfeltet en sentral rolle. Her orienterer vi om ”hva vi tenker på”, og en spørreundersøkelse fra høsten 2010 gir kunnskap om dette. Til sammen 830 personer i alderen ca 15 – 40 år + besvarte spørsmålet om hva de bruker statusfeltet til. Figuren under viser andel personer som krysset av for hvert svaralternativ.

Ca 65 % bruker statusfeltet til å fortelle om små opplevelser, mens i underkant av 60 % orienterer om viktige hendelser. Det er også vanlig å kommentere nyheter og å bruke statusfeltet til å skape debatt. Dette gjelder henholdsvis 30 % og 14 % av respondentene. Ikke uventet er den eldste gruppen som i størst grad er nyhets- og debattorientert. Et interessant resultat er at ca 70 % bruker statusfeltet til å fleipe og ha det morsomt. Figuren understøtter følgelig den omtalte varaordførerens bruk av statusfeltet. Hun kommenterte nyheter (vinneren av norsk Grand Prix), og karakteriserte kommentarene sine som en intern spøk mellom venner på dette nettstedet.

Den omtalte saken kan for det andre ses i lys av at Facebook-venner ikke er en ensartet kategori. Mange har hundrevis av venner på vennelista, slik at vennebegrepet på Facebook er sterkt utvidet, Her inngår både både barndomsvenner, gamle klassekamerater, familiemedlemmer, ferievenner, kolleger, eks-er , ukjente og uvenner. Disse representerer ikke et håndplukket sosialt nettverk som kan forventes å støtte oss i tykt og tynt.

Dette blir særlig aktuelt i en tilsynelatende privat konversasjon på Facebook. Da er det lett å glemme at den kjappe diskusjonen med en venn også fanges opp av andre med tilgang til statusoppdateringene. En av de mest populære aktivitetene på dette nettstedet er nettopp å følge med på hva andre foretar seg. Eksempelvis kan vi ha venner som ikke deler våre politiske synspunkter eller sans for humor, og som nødvendigvis ikke er lojale dersom de registrerer uheldige utspill. Offentlige personer som bryter normer for hva som oppfattes som akseptabel væremåte på dette nettstedet, kan erfare at arbeidsgiver, kolleger eller medier blir informert om dette, slik tilfellet var for varaordførerens statusoppdateringer.

For det tredje reflekterer denne saken spenningsfeltet mellom det private og det offentlige i vårt samfunn. Mens det å fortelle om seg selv og sine gjøremål tidligere ble oppfattet som selvopptatthet og egosentrisme, er det i dag mer legitimt å fronte seg selv. Både aviser, ukeblad og tv-program framstår som eksponenter for denne individualiseringstrenden. Også på Facebook synliggjør man seg selv, nettstedet er derfor betegnet som en arena for posører.

Denne utviklingen har ikke ført til at normer for hva som er legitime ytringer og holdninger, er blitt utvannet. De omdiskuterte statusoppdateringene til varaordføreren i Aure viser at det er klare grenser for hva som tolereres. Saken illustrerer at Facebook ikke er et privat og lukket domene, men at det er en offentlig arena der også Facebook-nettverket griper inn dersom det avdekkes normbrudd.

En viktig ledetråd for alle Face-ere er at det som skrives i statusfeltet, også skal kunne publiseres i en avis.

Smilefjeset som symbol

2011-01-10T06:49:00.000-08:00

"Nå smiler "alle" heter det i en artikkel i Aftenposten 6.1. Her fokuseres det på at smilefjeset som er i flittig bruk i digitale medier som sms, Facebook, Twitter og epost, nå også benyttes i korrespondanse fra Lånekassen og andre offentlige etater.

Smilefjeset kan i sin tradisjonelle forstand beskrives som en kombinasjon av tegn for å vise emosjonelle ansiktsutrykk. Det finnes i positive varianter, som det ordinære smilefjeset :), eller det mer godmodige bamsesmilet :o). Flørtesmilet er en annen velkjent versjon ;). Og det kan også uttrykke negative følelser : (. Paven har for øvrig fått sin egen variant: + { { { :-). Hvert smilefjes kan følgelig oppfattes som en kode med en bestemt betydning.

Smilefjeset er neppe på vei ut. To spørreundersøkelser fra sist høst om bruken av henholdsvis Facebook og sms, viser at symbolet er svært populært. Hele 92 % av de som svarte på Facebook-undersøkelsen (830 personer i alderen 15–40 år), bruker smilefjeset. Tilsvarende tall fra sms-undersøkelsen er 88 %. Her deltok 320 barn og unge fra 8 – 14 år. Bruken av smilefjeset varierer imidlertid med alder og kjønn. Flere unge enn voksne og flere jenter enn gutter benytter dette symbolet. Samtidig ser vi at smilefjeset får nye bruksområder, som i offisielle sammenhenger. Hvordan forklare at dette symbolet er så utbredt?

Pragmatisk funksjon. Smilefjeset brukes ofte til å understreke innholdet i en melding. En tekstmelding som bekrefter en avtale, inkluderer gjerne et smilefjes: ok, da ses vi :). I tillegg formidles det en forventing om et hyggelig møte. Smilefjeset anvendes også i hilsener : God helg!:). Og den tilfører oppmuntringsmeldinger en ekstra dimensjon: God bedring :).

Det siste eksempelet viser at smilefjeset også har en emosjonell funksjon. Både sms og Facebook er blitt viktige flørtekanaler. Eksempelvis har 35 % av deltagerne i Facebook-studien fått romantiske meldinger, mens 17 % flørter mer på dette nettstedet enn ellers. Slike flørtemeldinger inkluderer gjerne et symboltungt smilefjes: Glad i deg ;). Dette bidrar til å markere og forsterke det romantiske budskapet. Ikke minst når flørten ender opp med både et smilefjes og et hjertetegn.

Videre har smilefjeset en sosial funksjon. Kunnskap om tegn og symboler som inngår i det digitale språket, kan betraktes som en ressurs. Da kan en både forstå, forholde seg til og turnere disse kodene på en kurant måte. Kjennskap til kodene kan være en viktig lingvistisk kapital, som også kan transformeres til symbolsk kapital ved at dette gir tilhørighet til og anerkjennelse fra de øvrige innenfor det samme språksamfunnet.

Dette innebærer også å være oppdatert på trender i det digitale språket. Eksempelvis har smilefjeset i årenes løp endret utseende fra :-) til :). Å mestre disse kodene kan generere sosial kapital og tilhørighet til sosiale nettverk. Smilefjeset fungerer da som en markør av den sosiale identiteten til avsenderen av en melding. Det kan også formidle en alders- og kjønnsspesifikk identitet, som vist over. Smilefjeset har som språkkode betraktet, også sin sosiolekt.

Smilefjeset har ikke minst en kreativ dimensjon. Det appellerer til innovatørene blant oss. Derfor finnes det symbol for tannregulering : - # og for party hele natten # - ). I sommervarmen er smilefjeset iført solbriller: 8 -). Disse kreasjonene er sjelden ingredienser i en ordinær melding på sms eller Facebook, men må betraktes som et resultat av en ungdommelig, entreprenørgenerert lek over tastaturet.

Videre har smilefjeset en instrumentell funksjon. En velkjent strategi er å bruke dette tegnet for å understreke at melding er ironisk ment. Dette fordi kommunikasjonen på sms og Facebook mangler de tegn og signaler som vi ellers anvender for å dekode et budskap, som ansiktsuttrykk, øyekontakt og mimikk. I digitale medier har vi bare de visuelle effektene i teksten å støtte oss til. Smilefjeset har følgelig inntatt rollen som ”kroppsspråket” i tekstmeldingene. Dette poenget understøttes av kommunikasjonssjef Astrid Mærum i Lånekassen, en etat som nå bruker smilefjeset på Twitter. Hun begrunner dette med at Lånekassen skal fremstå som vennlig, og at det på Twitter ikke er plass til å uttrykke vennlighet med ord. Smilefjeset kompenserer for dette.

En makttilslørende rolle? Det er nødvendigvis ikke uproblematisk at offentlige etater tar i bruk smilefjeset. Et negativ aspekt kan være at ansatte som benytter smilefjeset i kommunikasjon med brukere, fremstår med mindre autoritet, samtidig som etaten kan virke noe useriøs. Ifølge forsker Karianne Skovholt, Høgkolen i Vestfold, kan Lånekassens bruk av smilefjes tilsløre maktforholdene mellom seg og brukerne ved at det skapes en illusjon om likeverd og nærhet.

Et levedyktig symbol. En av smilefjesets viktigste egenskaper er evnen til å endre fasong og uttrykk i takt med sin samtid. Det ordinære smilefjeset har vært gjenstand for en relativt omfattende nedskjæring ved at nesen har forsvunnet fra den opprinnelige versjonen. Ungdomskulturen har fått sitt smilefjes med caps d: ). Og de fleste bruker i dag de gule, prefabrikkerte smileyene, som også formidler bestemte sinnsstemninger og budskap. Smilefjeset er derfor mer enn en rituell avslutning på en melding, det også er en symbolprodusent med tidstypiske uttrykk.

Et annet utviklingstrekk er at smilefjeset har fått oppgradert sin status, legitmert gjennom ulike etaters bruk av ikonet. Tidligere var symbolet forbeholdt kommunikasjonen mellom venner og kolleger. I dag kan vi motta formelle brev fra ukjente personer og offentlige instanser via epost, signert med avsenders fulle navn og intstitusjonstilknytning – samt et smilefjes.

Vi har lenge registrert at de normative grensene for bruken av smilefjeset forskyves, så vi måper ikke av den grunn : O.

Facebook ruler .....

2011-01-05T02:41:00.000-08:00

Facebook er en viktig arena for å ivareta vennskap og sosiale relasjoner. Bruken av sosiale medier i jule- og nyttårshelgen understøtter dette inntrykket. Tall fra Telenor viser at det i løpet av julaften og de første timene av 1. juledag ble sendt 17.1 millioner tekstmeldinger. Dette er 3 millioner færre enn for et år siden. Tilsvarende var det en nedgang på 3 millioner nyttårs-smser sammenlignet med i fjor. Disse endringene kan ses i lys av at mye av jule- og nyttårshilsenene nå blir formidlet via andre sosiale medier, primært Facebook. Hvorfor har dette nettstedet fått en slik posisjon?

Enkelt og effektivt. Statuslinjen på Facebook er velegnet for å sende jule- og nyttårshilsener. Her når vi samtlige Facebook-venner på en gang. Og vennelisten er ofte omfattende. En spørreundersøkelse fra sist høst blant over 800 personer i aldersgruppen 15-40 år viser at det vanligste er å ha 100-300 personer på vennelisten, men mange har langt flere enn dette. Gamle klassekamerater, venner fra skole og studier, familie og søsken topper listen. I tillegg inngår venners venner, ukjente, uvenner og også eks(er). I pre-Facebook-historisk tid ble ikke alle disse tilgodesett med et jule- eller et nyttårsønske. Men alle venner som har aksess til statuslinjen, fanger opp hilsenen. Dette inviterer til interaktivitet. Vennene kan respondere med en egenformulert melding eller ved å trykke på ”liker dette”-knappen. Facebook fungerer da som en nettverksbygger: Nære relasjoner holdes ved like, og overfladiske vennskap kan aktiviseres.

Oppdatert og informert. Statuslinjen gir også innsikt i de ulike fasene av jule- og nyttårsferingen. Her blogger vi om våre aktiviteter, og kan også følge med på venners jule- og nyttårsfeiring. Dermed er vi velinformert om juleforberedelser, som planlagte julebord, julepynting og gavekjøp. I tillegg er vi også oppdatert om dem som hadde fått nok av julekø og julemas. Også nyttårsparties og – forsetter får sin spalteplass. Denne bloggingen er generelt et populært trekk ved Facebook. Om lag 70 % synes dette nettstedet er ok nettopp fordi de liker å bli oppdatert om venners liv.

Høytid og fest. Applikasjonene på Facebook er en vesentlig forklaring på nettsamfunnets popularitet. Disse brukes strategisk. Jule- og nyttårshilsener blir gjerne kombinert med en relevant, julete melodi eller en videosnutt. Mange inviterer til events, som jule- og nyttårsselskap. Slik bidrar Facebook til å formidle og ivareta tradisjoner knyttet til både høytid og fest.

Posører og kikkere. Muligheten til å anskueliggjøre opplevelser er et viktig pre ved Facebook. Ca. 35 % av deltagerne i studien liker å legge ut bilder, mens 70 % liker å se på andres bilder. Facebook har et følgelig et tilbud for både posører og kikkere, og det er ingen grunn til å anta at kikkerne tar ferie. Private bilder som tidligere ble arkivert i et fotoalbum, kan nå betraktes av alle som har tilgang til Facebook-venners profilsider. Dermed avspeiler dette nettstedet en tidstypisk trend der skillet mellom det private og offentlige stadig forskyves.

Noen synes kanskje de viser for mye når de legger ut informasjon om seg selv, men ofte er problemet det andre legger ut. Et negativt aspekt er tagging, dvs. at en legger ut bilder av andre og navngir disse, uten at disse har godkjent dette. Hele 45 % svarer at de er blitt tagget i bilder som de ikke ønsker å bli tagget i. Slik kan en ufrivillig bli eksponert på bilder fra jule- og nyttårsfesten, og også oppleve at slike bilder spres på andre nettsider.

Sosialt og kreativt. En klar fordel ved Facebook er at vi kan sende hilsener mer effektivt og også billigere enn via et ordinært jule- og nyttårskort eller en tekstmelding. I tillegg kan vi personliggjøre meldingene ved å bruke det digitale språkets ulike ingredienser, som sosiolekt/dialekt, forkortelser, tegn og smileys. Facebook har dermed antatt en viktig rolle mht å ivareta og å synliggjøre både tradisjoner og nye trender i markeringen av jul og nyttår. Nettstedet fremstår følgelig som mer enn et supplement til de kjappe sms-ene. Den virtuelle markeringen av høytiden blir både et sosialt og kreativt prosjekt, det siste ved at finesser fra multimediene bidrar til å toppe stemningen.

Facebook har også posisjonert seg som en arena for humor. Vitser som er knyttet til bestemte situasjoner og merkedager, spres fort i dette vennesamfunnet. I overgangen fra jule- og nyttårsfeiring til en hverdag preget av forsetter om trim og trening, fikk denne kjedemeldingen et takknemlig publikum:

Husk fettjevndøgn natt til mandag 3. januar, og still badevekten 4 kilo tilbake!

Godt nyttår!

QL JUL MED SMS

2010-12-16T05:01:00.000-08:00

Jule-sms-en fremstår som et nytt julerituale. Å sende julehilsener og juleønsker via sms er blitt et vesentlig supplement til de tradisjonelle julekortene. I fjor ble det sendt ca 9,7 millioner sms-er og 800.000 bildemeldinger på julaften via Netcoms nett. Tilsvarende tall for Telenors nett var 21 millioner sms-er og 1,5 millioner bildemeldinger.

Hvorfor er jule-sms-en så populær? En viktig forklaring er at dette er en enkel og fleksibel måte å sende julehilsener på. Venner og kjente er bare noen tastetrykk unna, nummeret deres finner vi kjapt på mobilens navneliste. Det er vanlig å kombinere sms-hilsenen med et bilde. Dette kan være nedlastede julemotiver eller private bilder fra julefeiringen.

Jula er den ultimate familiehøytid. Men ikke alle har anledning til å feire jula sammen med familien. Da kan tekstmeldinger kompensere for geografisk avstand. Via sms kan et hjemlengtende familiemedlem holdes fortløpende orientert om julaftenens rituelle gang: Tid for julemiddag! Og sms-statistikken avspeiler hvordan kjente og kjære er i tankene når jula ringes inn. Telenor noterte en topp mellom klokken 16 og klokken 17 julaften i fjor, da det ble sendt 497 tekstmeldinger i sekundet. Bildemeldinger gir en ekstra dimensjon til stemningsrapporten. Vi kan illustrere og videresende høydepunkter fra gaveåpningen: Her ser du far i den nye genseren! Slik får fortellingen om familiens julaften en oppdatert og tidstypisk uttrykksform.

Det mobile julekortet er impulsivt og også mer diskret enn den høylydte telefonsamtalen. De mest kompetente sms-erne taster meldinger mens de ubesværet holder en samtale i gang. Mange avtaler regler for mobilbruken, fra det å ha ringetonen på «lydløs» til mobilfrie julesoner. Men tidspunktet for juleflørten kan være vanskeligere å regulere, som denne sms-hilsenen til en kjæreste: Blue Xmas without u. Savner dg masse.

Populariteten til det mobile julekortet må også ses i lys av den språklige leken på sms. Her benyttes ulike språklige uttrykk og virkemidler for personliggjør vi tekstmeldingen vår. Mange skriver tekstmeldinger på dialekt, slik at bosted og lokal tilhørighet setter vårt eget avtrykk på hilsenen og juleønskene: Ha ei go’ jul! Forkortelser, tall, tegn og symboler utgjør julekrydderet i disse meldingene. En julehilsen fra en dreven sms-er er kan fortone seg som en sammenhengende stammekode av forkortelser og tegn: Merry Xmas! GID! ;).

Mobilen styles gjerne til jul. Mange bytter ut den ordinære ringetonen med sin yndlingsjulesang. Høytiden setter dermed sitt preg på hvordan vi bruker hverdagsteknologien. Fra en julepreget mobil sendes juleønsker og takk-for-gaven-hilsener, det formidles opplevelser og høydepunkter. Sms-en krydres med et lett dryss av sms-språkets kreative finesser og spres til venner, slektninger eller til en juleflørtende kjæreste. Tekstmeldingers potensial for å underbygge og vedlikeholde sosiale nettverk er dermed også en viktig forklaring på jule-sms-ens sterke posisjon.

Med den mobile teknologien er julas kontaktflate utvidet til å inkludere våre sms-forbindelser. Slik bidrar sms også til å endre kriteriene for ”den korrekte julefeiring”. Den tradisjonelle 1.juledagsnormen, at all sosial kontakt helst skal forbeholdes den nære familie, er sterkt utfordret i tekstmeldingens tid. I tillegg er det elektroniske julekortet bare et ledd i et større, digitalt julescenario, for mange bruker også sosiale medier som Facebook og Twitter til å formidle julehilsener.

Julehelgas sms-og mms-trafikk flatet i 2009 noe ut sammenlignet med tidligere års rekorder. En vesentlig forklaring er konkurransen fra Facebook og Twitter. Likevel er det grunn til å anta at jule-sms-enes rituelle posisjon vil bli innbringende for mobiloperatørene også den kommende høytid.

Fra vårt ståsted er det uansett mest aktuelt å se julas sms- og mms-topper som symbolske uttrykk for vennskap, samhold og glade stemningsrapporter. Derfor forbereder vi årets jule-sms: En topptung bildemelding med julenisse, reinsdyr og julestemning. Mer julete blir det neppe innenfor et tekstmeldingkonsept. Og den medfølgende julehilsen er selvfølgelig på sms-sk: QL JUL! : o).

Språket i sosiale medier

2010-11-26T09:02:00.000-08:00

Facebook betegnes gjerne som en arena for nettverksbygging og vedlikehold av sosiale relasjoner. Venner har stor betydning for personlig utvikling og sosial tilhørighet, og vennesamling og kommunikasjon med venner er sentrale aktiviteter i dette nettsamfunnet. Vennebegrepet på Facebook er imidlertid sterkt utvannet, både fordi mange opererer med hundrevis av venner, og også fordi en uansett ikke har kapasitet til å ha tette bånd til samtlige venner på vennelisten.

Men vi forholder oss til og kommuniserer med våre venner via Facebooks ulike fasiliteter: Statuslinjen, der vi formidler hva vi tenker på akkurat nå. Veggen, der andre kan kommentere meldingene våre. Videre via nettstedets interne epost og chat. Vi skriver meldinger som avspeiler interesser og holdninger, og de kan fungere som både som selvpresentasjon og som invitasjon til at venner skal respondere. Derfor gir vi gjerne Facebook-meldingene en personlig touch.

Et aktuelt tema er dermed språket og hvordan vi kommuniserer på Facebook. Dette illustreres med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i Trondheim i september i år blant ca 830 personer i alderen 15- 30 år+. Figuren under viser kjennetegn ved språket de bruker på Facebook.

De fleste skriver Facebookmeldinger på bokmål (70 %), mens 6 % skriver på nynorsk. Det er svært interessant at hele 67 % bruker dialekt, mens over halvparten skriver meldinger på engelsk (52 %). Over 90 % krydrer meldingen med tegn og smileys :), mens mange bruker forkortelser (60 %).

Summen av alle språkingrediensene overstiger 100 %. Dette indikerer at det er vanlig å kombinere flere språklige uttrykk i en og samme melding, og også at språket varierer med den en skriver til. Vi ser at over 80 % av deltagerne stiler språket etter mottager, dvs. at en nær venn, en kjæreste, et familiemedlem kan få andre type meldinger enn de som legges ut på statuslinjen, og som kan leses av samtlige som har aksess til denne. For øvrig finner vi de samme karakteriske trekk som preger Facebook-språket, også i sms-språket (Skog 2009).

Dialekt som språktrend
Den høye andelen som skriver på dialekt, må ses i lys av at denne studien ble gjennomført i Trondheim, mange snakker trønderdialekt. Dialekt preger også språket i både Facebook- og tekstmeldinger i geografiske områder der man snakker dialekt (Skog 2010). Dette viser hvordan språket kan signalisere identitet og tilhørighet. Dialekt kan også skape nærhet og underbygge personlige relasjoner. Dette kan forklare at både dialekt og sosiolekt gjerne inngår i flørtemeldinger: Klæm. Gla i dæ:).

Ungdom er ivrige brukere av sosiale medier, og det er først og fremst denne gruppen som bruker dialekt i sosiale medier. De unge er ofte bærere av nye trender, og det sterke dialektinnslaget som preger kommunikasjonen på Facebook og sms, avspeiler interessante trekk ved norsk språkutvikling.

Dialektbruken i sosiale medier kan bidra til å bevare både dialekter og norske språket. Det har vært mye fokus på anglifisering/innflytelse fra engelsk, en viktig og nødvendig diskusjon. En annen debatt har dreid seg om hvorvidt språket i sosiale medier preger talespråket. Vi finner eksempelvis at forkortelser som seff, deff og serr (selvfølgelig, definitivt og seriøst), har funnet veien fra sms og til dagliglivets sjargong.

Vi samler trådene, og konkluderer at den utbredte bruken av dialekt i sosiale medier og implikasjoner av dette, deff bør få større oppmerksomhet i den språkpolitiske diskursen.

Facerape

2010-11-02T01:27:00.000-07:00

Med utviklingen av sosiale medier følger også nye fenomener. Et av disse er facerape. Begrepet, som er sammensatt av ordene Facebook og rape, indikerer at noen forandrer på Facebookprofilen til en annen person når han eller hun glemt å logge seg av PC-en. Da kan personlig informasjon og profilbilder bli endret, meldinger av ymse kvalitet bli sendt m.v., uten at personen kjenner til dette. Dette skjer gjerne når vedkommende forlater klassen, lesesalen, kontoret. Eller når en låner en PC for å sjekke om det er noe nytt på Facebook, og forlater PC-en pålogget. Det siste er å ta i bruk programvare for å hacke profilen til en person som har PC-en koblet til usikrede trådløssoner. Også da risikerer en å bli faceraped.

Begrepsutvikling
Facerape synliggjør at Facebook er mer enn en arena for nettverksbygging og en sosial møteplass for gamle og nye venner. Nettstedet er også en arena for begepsutvikling. Noen begrep er velkjent: Statuslinjen som stadig oppdateres for å informere våre Facebook-venner om hva vi tenker på akkurat nå. Veggen, der vi nedfeller beskjeder, kommentarer og hilsener til vennene våre. Dette kan være bursdagsgratulasjoner, godt assistert av Facebook som minner oss på om venners bursdager. Også begrepene støtte- og hatgruppe signaliserer trekk ved dette nettsamfunnet, nemlig at en her kan vise støtte til eller motstand/avsky mot en bestemt sak eller person. Eksisterende begrep kan også justeres. Eksempelvis heter det ikke Facebook i innvidde kretser lenger. Face er den oppgraderte versjonen.

De digitale nyordene på Face preger også den offentlige samtalen. Et aktuelt eksempel er støttegruppen Gudbrandsdalsosten høyrer til i Gudbrandsdalen, der medlemstallet på 5825 brukes som et argument for at osten fortsatt skal produseres lokalt. Et annet tilfelle er medias vinkling av mobbing på nett. Da brukes gjerne hatgrupper på Facebook for å vise hvordan mobbingen kan foregå. I slike sammenhenger nevnes også tagging, som går ut på at en legger ut bilder av en annen person, og også navngir personen på disse bildene. De nye begrepene avspeiler følgelig både positive og negative sider ved dette nettsamfunnet. Og disse kan også belyse fenomenet facerape.

”I et forhold”
En velkjent facerapeaktivitet er å endre på statuslinjen til en person som har forlatt PC-en sin i pålogget tilstand. Så i stedet for at vennene våre blir orientert om at vi ble forsinket til skole og jobb pga vær- og føreforhold, sørger inntrengeren for at det legges ut en festlig beskjed om at vi er på tur til Paris, Seychellene eller på fottur i Jotunheimen. Eller man endrer på fødselsdatoen, slik at eieren av Facebookprofilen får en mengde gratulasjoner lenge før selve bursdagen. En populær Facerapestrategi er å endre på personens sivile status, eksempelvis fra singel til i et forhold. Dette blir umiddelbart kjent, for Facebook fungerer også som informasjonssenter som straks melder fra om at det har skjedd en vesentlig endring i Facebookvennens liv.

Negative aspekter
Å bli faceraped kan fremstå som en vennligsinnet erting. Men grensene er hårfine: Det som er morsomt for inntrengeren på profilen, er nødvendigvis ikke like ok for den som utsettes et slikt digitalt stunt. Profileierens seksuelle preferanser, interesser og musikksmak kan bli justert. Dett sistnevnte gjenspeiles i blogger der ungdom skriver om sine erfaringer med faceraping. De irriterer seg over at de plutselig har fått en artist som de ikke utstår, på førsteplass på listen over sine favorittartister. I et ungdomsmiljø er dette nesten ikke til å holde ut, for fronting av smak og stil inngår som et ledd i både selvpresentasjon og imagebygging.

Ikke-Facer i mediesamfunnet
Faceraping kan betegnes som et typisk ungdomsfenomen, og spesielt i skole- og universitetsmiljø kan det gå sport i å sende meldinger, endre på profilbilder m.v. når en finner en pålogget PC. Tilsvarende er det gjerne ungdom som skaper nye språktrender. Facerape er resultat av en subkultur der det dannes interne koder som turneres med den største selvfølge av insidere, men som er ukjent for uinnvidde. Når begrep som statuslinje, vegg og tagging løftes ut av nettsamfunnet og inn i det offentlige rom, kan en ikke-Facer føle seg på sidelinjen. For snart har vi tv-debatter med følgende tema: Har statsminister Jens Stoltenbergs hyppig endrede statuslinje betydning for hans politiske innflytelse? Hvordan kan en forhindre uønsket tagging? Det digitale begrepsapparatet kan plassere en både innenfor og utenfor tidstypiske diskurser.

Det nye dataprogrammet som gir aksess til andres profilsider og PC-er når disse brukes i åpne nettverk, viser at hacking kan bli interessant for brukergrupper som har helt andre formål enn å endre på feriedatoer og kjærestenavn. Facerape aktualiserer spørsmål knyttet til både etikk, personverninnstillinger og datasikkerhet. Jeg var ukjent med dette digitale nyordet, men en samtale med to tenåringsjenter i en tilfeldig butikkø gjorde meg relativt online på feltet. Dette innebærer b.a. at jeg ikke går fra en pålogget PC eller en åpen Facebookprofil. Jeg hadde nok ikke satt pris på å få stressjazz listet som min favorittmusikk.

Utdrag fra kronikk i Adresseavisen 2.11.2010

Danser med sms

2010-10-23T09:42:00.000-07:00

Sosiale medier er in, og denne trenden er også nedfelt i mange tv-konsepter. Både Facebook, twitter, blogg og sms er tatt i bruk for å kommunisere med seerne, holde dem oppdatert om programseriens innhold, for å skape lojalitet til tv-serien, og også for å aktivisere dem. TV2s populære underholdningsprogram ”Skal vi danse?” er et eksempel på dette.

”Skal vi danse” er et konsept der kjendiser danser sammen med profesjonelle selskapsdansere, og som parvis – en kjendis og en profesjonell - fremviser sine innøvde dansetrinn i beste sendetid på lørdager. Hvert par vurderes av fire dommere, og også tv-seerne kan bidra med sin vurdering. Paret som får færrest stemmer i hvert program, ryker ut. Dansekonkurransen ender i et glamorøst finaleshow med kåring av vinnerparet.

Fra Facebook til sms
Programmet er interessant ikke bare fordi jeg er oppvokst på danselokalet, men også pga sin aktive bruk av sosiale medier. Det har egen Facebookside der publikum kan skrive kommentarer og få respons på sine henvendelser. Kjendisene blogger hver uke om status for dansetrinnopplæringen. Og ikke minst: TV-seerne kan influere på utfallet av konkurransen ved å stemme på sitt favorittpar via sms. ”Skal vi danse?” føyer seg dermed inn i rekken av tv-program der seerne inviteres til å uttrykke sin mening via tekstmeldinger.

Programmet kan appellere både til unge og voksne. Det kan fungere som god familieunderholdning på lørdagskvelden, og både dansekonkurransen, kjoler/antrekk, glamour, friske uttalelser fra dommerpanelet og avslappede, typete programledere kan innvirke på programmets popularitet. I tillegg kommer bred mediedekning, og at seerene kan innvirke på resultatet ved å sende inn sin sms-stemme.

Har du stemt på ”Skal vi danse?”
Konseptet ”Skal vi danse?” bygger implisitt også på den sterke posisjonen som mobil og sms har i befolkningen. Også barn og unge er ivrige brukere av tekstmeldinger. De sms-er til venner, kjæreste og familie, lager avtaler, sender hilsener og flørtemeldinger. Hvordan appellerer ”Skal vi danse?” til yngre seerne? Stemmer disse på sin favorittkjendisdanser via tekstmeldinger?

En webbasert spørreundersøkelse som undertegnede gjennomførte under Forskningsdagene i Trondheim, 24. og 25. september i år, kan antyde noe om dette. Til sammen 321 barn og unge i alderen 8 – 13 år + deltok i undersøkelsen. Disse svarte på en rekke spørsmål om bruk av sin bruk av sosiale medier, internett-tjenester, dataspill m.v, og også om de hadde stemt på ”Skal vi danse?” via sms.

Flest jenter sms-er til ”Skal vi danse?”
Undersøkelsen viser at hele 25 prosent har sms-stemt på sitt favorittpar i ”Skal vi danse?”. Dette antyder at programmet både interesserer og aktiviserer yngre seere. Ikke uventet appellerer programmet spesielt til jenter, 30 prosent av jentene og 12 prosent av guttene har stemt via sms. En forklaring på denne kjønnsforskjellen kan være at kjendiser, dans, kjoler/antrekk, stæsj og glamour appellerer mer til jente- enn guttekulturen. Et annet viktig poeng er jenter generelt sender flere tekstmeldinger enn gutter.

Aldersforskjeller
Det er også klare aldersforskjeller. Programmet ser ut til å appellere mest til 11-13 åringene i dette datamaterialet. Ca 30 prosent av disse har stemt på ”Skal vi danse?”, mens dette gjelder 20 prosent av 8–10 åringene. Bare 8 prosent av de som er over 13 år, har stemt på sin kjendisfavoritt. Denne aldersforskjellen kan ha sammenheng med programprofilen: Dette er et familieprogram som de yngste ser sammen med voksne. Et annet moment er trekk ved ungdomskulturen. Tenåringer vil gjerne være sammen med venner, se andre tv-programmer m.v. på lørdagskveldene.

SMS til tv - hvorfor populært?
Sms kan betraktes som en ny demokratiseringskanal. Ved å sende inn sms til interaktivt tv kan de unge være med på å påvirke utfallet av en konkurranse på områder de synes er interessante: Beste pop-artist, beste musikk-video, beste kjendisdanser m.v. Tilsvarende inviteres seerne til å tekste sin mening til debattprogrammer, sportssendinger og andre underholdningsprogrammer. TV2s X-factor er et annet sms-basert programkonsept, som bygger på tilsvarende strategi om å aktivisere seerne, invitere dem til medbestemmelse vis sms, og der også andre sosiale medier enn sms er tatt i bruk.

Danser videre med sms
Programmet har stor seeroppslutning: Det har hatt en markedsandel på 40 prosent, noe som tilvarer 646 000 seere i snitt per sending. Populariteten til ”Skal vi danse? kan forklares med at det samler flere tidstypiske ingredienser i ett konsept: Profilerte kjendiser, danseprestasjoner på parketten, frispråklige dommere, høy glamfaktor, freshe programledere, et tydelig konkurranseelement og muligheten til å påvirke hvilket par som skal gå seirende ut. Også mediene bidrar til imagebyggingen og interessen ved å gi både programmet og kjendisene bred omtale. Dagbladet hadde eksempelvis lørdag 23.10 en 2-siders reportasje om danseparet som samme kveld skulle parodiere spaghettiscenen i ”Lady og Landstrykeren”. Forhåndsomtalen både informerer og trekker seere: Vil dette eller et annet kjendispar toppe resultatlisten etter programslutt? Hvem danser videre vha sms? …

Interaktiv og sosial på Forskningsdagene

2010-10-11T10:52:00.000-07:00

Tidlig var det klart: Temaet for årets Forskningsdager, ”Forskningens verktøy”, var midt i blinken. Jeg forsker på bruken av sosiale medier, som mobil/sms, Facebook, Twitter m.v., og også på bruken av dataspill. Begrepet ”Forskningens verktøy” definerte en strategi. Med Forskningsdagene som forskningsarena ville jeg gå for å gjennomføre interaktive spørreundersøkelser for å få kunnskap om digitale trender blant barn, unge og voksne.

Prosjekt Digital stil
tok dermed form. Jeg planla to ulike spørreundersøkelser: Facebook-undersøkelsen og Mobil/sms-undersøkelsen. Mens den første var rettet mot ungdom og voksne, kunne barn fra 9 år og oppover besvare den siste. Et slikt opplegg krever nøye planlegging. Begge spørreskjema måtte oppleves som relevante, aktuelle og også være kjappe å besvare. Ikke minst måtte deltagerne i undersøkelsene få en ”premie”. Her benyttet jeg meg av forskningsverktøyets interaktivitet: Nemlig at hver person som deltok i undersøkelsene, endte opp med en bestemt profil ut fra sine svar på spørreskjemaet. Facebook-respondentene kunne bli en av ti ulike profiler, som ”Facebook-flørter”, ”Facebook-nerd”, eller ”Omsorgsfull Facebook-er”. Mobil/sms-undersøkelsen hadde en 8-delt typologi. Her inngikk bl.a. ”Mobil-spiller” (å spille dataspill på mobilen), ”Mobil-surfer” (å surfe på nett med mobilen) og ”Disco-sms-er”(å lytte til musikk på mobilen).

I tillegg til å få sin Facebook- og Mobilprofil som en punchline på PC-skjermen etter at de hadde fullført spørreskjemaet, fikk hver deltager et klistremerke med sin respektive profil. Dette interaktive forskningsopplegget resulterte i en nyoppdaging: Klistremerker er et undervurdert gode. Både ”Sms-flørteren” og ”Facebook-nerden” var glad og fornøyd, og står som representanter for dem som mottok sitt klistremerke med henholdsvis et lurt og et bredt smil…

”Team Skog”
bestod av 4 studenter og undertegnede. Vi dekorerte standen med plakater og klistremerker i ”oppblåst” format, slik at den fremstod som fargerik og informativ. Vi erfarte snart at de åtte bærbare PC-er som standen var utstyrt med, var altfor få, Vi burde hatt langt flere. Men både barn, ungdom og også voksne, ventet tålmodig i kø for å få plass ved en PC. (Et interessant innblikk i ungdomskulturer og normer for høflighet). Dette avspeiler at både Facebook og mobil/sms er tema de kjente godt, og som de ønsket å uttale seg om. I tillegg var det nok også spennende å få en tidstypisk ”diagnose”: Å finne ut hvilken Facebook- og Mobiltype de var, og få et bevis på dette. Når dette var klart, satte de fleste klistremerket på ytterjakken, og frontet sin profil for venner og kjente på byen. Implisitt reklamerte de også for standen, for klistremerket fungerte som en rekrutteringsfaktor. Mange kom løpende: ”Vi vil delta i Facebook-testen!” Dette indikerer også at det sosiale utbyttet av å treffe folk i ”felten”, og å få hyggelige tilbakemeldinger på prosjektet, ble et stort pluss med å delta på Forskningsdagene.

Og forskningen?
Det interaktive forskningsopplegget fungerte godt, også mht svarinngang. I løpet av arrangementet (24. og 25.9) deltok 475 personer i Facebook-undersøkelsen, mens 320 svarte på Mobil-/smsundersøkelsen. Dette har gitt både oppdatert og ny kunnskap. Noen eksempler: Fra før av vet vi at vennelista på Facebook er så tallrik at den har sprengt enhver definisjon av vennebegrepet. Denne studien viser at 6 % har mer enn 600 Facebook-venner, at 63 % har ekskjæresten/-partneren sin der, mens 32 % samler på uvenner. Henholdsvis 60 % og 10% er med i støtte- og hatgrupper. Og mange spiller dataspill i dette nettsamfunnet.

Mobilundersøkelsen viser bl.a. at sms fortsatt er en populær arena for flørt og romanser, og at sms også brukes til å mobbe og å true. Her fremgår videre nye trender i bruken av dataspill, som hva som vurderes som positivt og negativt ved slike spill. Begge studier reflekterer at barn og unge er multidigitale: De er aktive i flere nettsamfunn, de bruker ulike internett-tjenester, som MSN og Spotify, og flertallet spiller dataspill. Og også de godt voksne har inntatt Facebook, og har barndomsvennene og gamle skolekamerater vel plassert på vennelista.

Fra interaktivt til virtuelt prosjekt
Både det faglige og det sosiale utbyttet av å delta med prosjekt på Forskningsdagene har vært stort. Jeg er i gang med dataanalysene, noen av disse ble nedfelt i et foredrag om studenters bruk av Facebook på Excenteraften på Studentersamfundet 7.10.

Prosjekt ”Digital stil” hadde ikke vært mulig uten utmerket praktisk tilrettelegging av lederne av Forskningstorget og Reseachers’ Night, av Sentio as, som hadde det datatekniske opplegget for de interaktive studiene, studentene som gjorde en strålende innsats på stand, Og ikke minst: Alle de som deltok i undersøkelsene. En stor takk og en glad smiley til dere alle! :)

Prosjektet ”Digital stil” lever nå videre på det Virtuelle Forskertorget i Second Life. Er du registert der, sjekk http://slurl.com/secondlife/NTNU2/139/29/25

DIGITALE TRENDSETTERE

2010-08-10T03:53:00.000-07:00

Ca 20 prosent startet å spille dataspill da de var 5 år eller yngre. Dette fremgår av en spørreundersøkelse som undertegnede har gjennomført blant ca 800 deltagere på datapartyet the Gathering i år (TG 10). Deltagerne svarte på et webbasert spørreskjema om sin bruk og vurderinger av dataspill, sosiale medier og internett-tjenester, og rapporten foreligger nå.

Tallet over indikerer at det er mange datakyndige 5-åringer som starter i 1.klasse om vel en uke. Det avspeiler i så måte at TG-spillerne som deltar i studien, kan betegnes som digitale trendsettere. For det første pga sin dataspillpraksis: De orienterer seg mot de nyeste dataspill og de eksisterende spills oppgraderte versjoner, de benytter ulike spillplattformer og ulike digitale kommunikasjonsnett for å være i online-kontakt med andre under dataspilling, og de spiller sammen med andre på tvers av landegrensene.

For det andre fremviser de en oppdatert versjon av dataspillere: De er ikke isolerte nerder foran en PC-skjerm på jente- eller gutterommet, for bare 2 % spiller alltid alene. De samspiller og vektlegger sosiale nettverk og fellesskap. Dette understøttes av at er hyppige brukere av tidstypiske nettsamfunn, som Facebook, You Tube, Twitter, samt av nye internett-tjenester, som Spotify. For det tredje er det mange bloggere og personer med egen hjemmeside i denne gruppen. De kan derfor også betegnes som digitale multitaskere.

Et fjerde poeng er at de i sin kommunikasjon på Facebook, bruker det digitale språkets ulike finesser. Her inngår bokmål/nynorsk, dialekt, engelsk, smileys og andre tegn. I tillegg varierer de språket med den de skriver til. TG 10-gruppen bruker i større grad enn andre engelsk i kommunikasjonen på Facebook. Dette kan ses i lys av at engelsk gjerne brukes i dataspillskommunikasjon generelt, og at de under dataspilling ofte har online-kontakt med folk i utlandet.

Også TGs innhold bidrar til å gi deltagerne en trendsetterstatus. For på TG presenteres det siste i dataspill, samtidig som fordrag, utstillinger m.v. gir ny innsikt og kunnskap som deltagerne kan ta med seg videre. Dette understøtter trendsetterbegrepets relevans. Deltagerne på TG kan også betegnes som trendsettere ut fra den oppmerksomhet denne gruppen får. Arrangementet støttes av ulike sponsorer, noe som signaliserer at dette er en interessant gruppe å satse på, både med hensyn til produktbruk, men også med hensyn til fremtidig studie-og jobbrekruttering. Videre får TG stor mediedekning, noe som avspeiler en interesse for både selve datapartyet og for dets deltagere.

Deltagerne i studien rapporterer også om problematiske sider ved dataspill- og nettkulturen, noe som signaliserer at trendsetterbegrepet også har en negativ dimensjon. Eksempelvis viser Kapittel 5, ”Dataspill – fra utfordring til avhengighet , at 25 % har brukt så mye tid på dataspill at familie/venner/kjæreste har blitt irritert, 13 % har avlyst avtaler fordi de heller ville spille dataspill, mens 10 % svarer at dataspillingen går ut over skole/jobb. Et sentralt resultat er at 14 % er ”avhengig” av å spille dataspill. Dette gjelder flere yngre enn eldre spillere, og flest WoW- spillere.

TG-gruppen besitter den tidsaktuelle digitale kapitalen, som både omfatter kunnskap om og evne til å bruke og til å vurdere ulike aspekter ved ny teknologi. I tillegg har de opparbeidet sosial kapital, dvs. sosiale nettverk som kan komme til nytte, både som partnere i dataspill og som ressurser de kan ha nytte av, både for å avklare evt. problem, ta kontakt med om de besøker hjemstedet til vedkommende m.v. De har også den digitale språkkapitalen som er nyttig når en skal kommunisere på nett. Også deltagelse i nettsamfunn bidrar til sosial kapital. Dataspillerne representerer også en viktig symbolsk kapital, mange får anseelse i vennekretsen ut fra sin kunnskap om data og prestasjoner i dataspill. Mange dataspillkyndige velger teknisk utdanning, og utvikler dermed den kulturelle kapitalen, samtidig som denne igjen kan konverteres til økonomisk kapital i form av inntekt etter endt utdanning.

Deltagerne i studien avspeiler kjønns- og alderssammensetningen på TG 10, men utvalget er ikke statistisk representativt, og resultatene generaliseres ikke til samtlige deltagere på TG 10 eller til datainteressert ungdom. Deltagerne anses som bærere av digitale trender, og de gir viktig kunnskap om dagens dataspill- og nettkultur. Studien reiser også nye problemstillinger for videre forskning.

Referanse:
http://intern.forskning.no/dokumenter/TG10.rapport.pdf

Støtte- og hatgrupper på Facebook

2010-06-17T08:29:00.000-07:00

”La Reidun Einvik få beholde kunstverket sitt, og råderett over egen vegg” er betegnelsen på en Facebookgruppe som for tiden får stor medieoppmerksomhet. Saken omhandler den 79 år gamle Reidun Einvik som har malt et motiv fra Valdres på terrasseveggen sin i et borettslag i Trondheim. Maleriet er av stor personlig affeksjonsverdi. Reglementet i borettslaget tilsier imidlertid at alle terrassevegger skal være like, og at maleriet skal fjernes når boligene rehabiliteres. Mange har reagert sterkt på dette, og støttegruppen for Einviks maleri teller nå ca 20 000 medlemmer.

Denne gruppen eksemplifiserer at Facebook er blitt et viktig forum for å formidle og synliggjøre et engasjement. I tillegg til støttegrupper er også sorg- og hatgrupper vanlig. Sorggrupper dannes for å minnes venner, kjente og familiemedlemmer som dør. Hatgrupper kan være rettet mot kjendiser og deltagere i realityprogrammer. Disse kritiseres, henges ut og mobbes. Her skal vi fokusere på den sistnevnte gruppetypen. Hvordan forklare at Facebook er blitt en kanal for eksponering av negative ytringer?

Gruppefellesskap
Facebook skiller seg ut fra mange andre nettsamfunn, ved at det her er vanlig å operere med åpen identitet. Det kan fremstå som et paradoks at en melder seg inn i hatgrupper, og formidler negativt ladede meldinger under fullt navn og med profilbilde. En grunn kan være at en opplever seg som deltager i et sosialt felt, der det er enighet om synspunkter. En kan understøtte holdningene til de øvrige gruppemedlemmene ved å skrive egne meldinger, og også få aksept ved at andre følger opp eller trykker på ”liker dette”-knappen. Å melde seg inn i og delta aktivt i gruppen fremstår dermed om en akseptabel måte å reagere på. Legitimitet ut fra et opplevd gruppefellesskap kan bidra til å forklare at personer mobbes og henges ut i Facebook-grupper.

Digital praksis
Erfaringer fra andre sosiale medier kan også gjøre sitt til at Facebook blir en møteplass for sterke ytringer. Kommunikasjonen foregår uten ansikt-til-ansiktkontakt. Dette gjør det lettere å gi uttrykk for følelser enn ellers, slik at både sms og nettsider er blitt populære flørtekanaler (se tidligere blogginnlegg). Praksis fra andre virtuelle arenaer overføres til Facebook. Også her våger en mer, som å publisere meldinger som kan ramme navngitte personer.

Normendringer
Hatgrupper på Facebook kan også ses i lys av endrede normer. Skillet mellom privat og offentlig er glidende. Kjendiser bretter ut detaljer fra sitt privatliv i aviser, ukeblader, bøker. Offentliggjøring av det private skjer også på nett, og Facebook kan sies å være et typisk eksempel på denne trenden. Man legger ut private bilder, bruker statusfelt og ”veggen” til å kommentere og vurdere. Dette publiseres til alle som har tilgang til profilsiden, ofte hundrevis av digitale venner. Dermed spres personlige ytringer, følgelig også eventuell negativ omtale av enkeltpersoner.

Øyeblikksreaksjon og digital eksponering
Publisering av ytringer kan også ses som et behov for å formidle sterke inntrykk. Da er nettet en arena for å uttrykke både sorg og hat. Mange skriver impulsivt, og uten å tenke på konsekvenser av meldingenes innhold. Også dette kan bidra til å forklare at det dannes hat- og mobbegrupper på nett.

Integritet og nettvett
Over er det fokusert på hvordan innhold i meldinger og opprettelse av grupper kan brukes til å uttrykke emosjoner på Facebook, og at dette kan ramme andre. Også publisering av bilder kan ha en slik negativ effekt. Mange publiserer bilder av andre uten å innhente deres samtykke, bl.a. via tagging. Dette viser en uønsket bruk av sosiale medier. Man eksponeres uten at det tas hensyn til den enkeltes integritet og personvern.

Facebook er lenge hatt en image som sosial brobygger og kanal for selveksponering. Nettsamfunnet kan også beskrives ut fra gruppedannelser, generert ut fra mulighetene til å fronte egne meninger, samtnettpraksis, endrede normer, lavere terskel for å publisere ytringer i det offentlige rom og reaksjon på sterke opplevelser. I forlengelsen av dette finnes det både støtte- sorg- og hatgrupper. Hatgruppene synliggjør at opplæring i nettvett og redaktøransvar er et must innenfor et nettsamfunn hvis mantra er vektlegging på vennskap og relasjonsbygging.

Innlegg på forskning.no http://www.forskning.no/blog/bersko

FACEBOOK SOM FLØRTEARENA

2010-06-07T13:00:00.000-07:00

Facebook ble startet opp i 2004 som et nettsted for studenter ved Harvard University i USA. I dag er det et verdensomspennende nettsamfunn med både unge og godt voksne brukere. En viktig forklaring på nettstedets popularitet er at en her kan bygge og vedlikeholde vennskap og sosiale nettverk. En annen forklaring kan være Facebooks potensial som flørtearena, et tema som har vært forholdsvis lite belyst.

I en slik sammenheng er studenter, den opprinnelige brukergruppen, svært interessant. De er i en livssituasjon der flørt, dating og det å finne en kjæreste er høyaktuelt. Det er derfor betimelig å undersøke i hvilken grad studenter bruker Facebook som sjekkekanal. Dette spørsmålet besvares med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført av undertegnede i april i år blant et landsrepresentativt utvalg på 1100 studenter.

Romantikk og flørt
Hele 35 prosent av studentene av begge kjønn svarer at de har fått romantiske meldinger på Facebook. Men ikke uventet blomstrer romantikken mer i den yngste enn i den eldste studentgruppen. Førti prosent av de som er 20 år og yngre har mottatt romantiske meldinger på Facebook, mens dette gjelder 33 prosent i gruppen 26 år +.

Også flørting på Facebook er vanlig. Til sammen 16 prosent av studentene svarer at de flørter mer på Facebook enn ellers. Igjen er det klare ulikheter mellom aldersgruppene. Ca 25 prosent av den yngste og 11 prosent av den eldste gruppen flørter mer på Facebook enn ellers. Videre er menn mest aktiv på flørtefronten. Tjue prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene flørter mer på Facebook enn ellers. Romantikken blomstrer på Facebook. Men hva gjør dette nettsamfunnet til et populært flørteforum?

Mangel på ansikt-til-ansiktkontakt
Facebook-flørten kan for det første forståes i lys av at en ikke har ansikt-til-ansiktkontakt med den en flørter med. Fraværet av nærkontakt gjør det lettere å gi uttrykk for følelser. Sms-flørtere, og spesielt menn, forteller at de tør å signalisere følelser i større grad på sms enn ellers. Dette kan forklare at menn i større grad enn kvinner er Facebook-flørtere. Videre kan det oppleves som mer akseptabelt å bli avvist på Facebook enn når en er ansikt-til-ansikt med en person. Også muligheten til å undersøke om det ligger an til et kjæresteforhold, bidrar til at Facebook brukes til flørt og varme følelser.

Kommunikasjonsfasiliteter
En annen og åpenbar forklaring er at kommunikasjonsfasilitetene i dette nettsamfunnet er velegnet til flørteformål. En kan skrive en flørtemelding på veggen til en person. Eller en kan skrive en flørtekommentar til en melding som den utkårede har lagt ut på sin statuslinje. I begge tilfelle kan meldingene leses av alle som har tilgang til hjemmesiden til den aktuelle personen. Videre kan en sende romantiske meldinger gjennom nettstedets interne epost. Da er det bare mottager som kan lese meldingene. Muligheten til å flørte diskret og i det skjulte bidrar også til at Facebook blir en anvendelig romansekanal.

Smilefjes og tegn
For det tredje kan ”det digitale språket” belyse Facebooks posisjon som flørtearena. Dette språket omfatter både bokmål/nynorsk, dialekt/sosiolekt, engelske ord, forkortelser, symboler og tegn. I tillegg er det vanlig å variere språket med den personen meldingen er stilet til. Studentene i denne undersøkelsen kombinerer de nevnte språktrekkene når de skriver meldinger på Facebook, og de tilpasser dem til den personen de flørter med. På denne måten setter de sitt eget preg på flørtemeldingen, slik at den får en personlig touch og også blir ok å motta: ”Gla i dej! : ).

Sms har lenge fremstått som en populær flørtekanal. Facebook ser ut til å ha fått en tilsvarende posisjon. Dermed er det rimelig å anta at også Facebook brukes i alle faser av et forhold: I den innledende bli-kjent-fasen, til å invitere på date, vedlikeholde et forhold, men også til å slå opp med kjæresten - og til å kunngjøre et nytt kjæresteforhold. Det siste kan representere en utfordring:

Sjalusi på Facebook
Mange fortsetter å være venner på Facebook etter at kjæresteforholdet er gått i oppløsning. Dette gjør at en får innsyn i og kan følge med på eks-ens aktiviteter. Dermed kan en bli lei seg når en ser at eks-en flørter med en ny dame/mann på Facebook kort tid etter at forholdet ble avsluttet. Eller når en observerer at eks-en endrer sivil status fra singel til ”i et forhold”. Facebook har følgelig også et sjalusipotensial.

Et større bilde ...
Det er selvsagt flere faktorer enn vennskap og romanser som bidrar til Facebooks popularitet. Tilsvarende er frævær av personlig kontakt og kommunikasjons- og språkfasilitetene bare en del av bildet som forklarer at Facebook fremstår som en arena for flørt og følelser. Blant annet kan muligheten til å søke etter folk en ikke kjenner, men kan tenke seg å ha et forhold til, ha betydning.

Bruk av Facebook til flørt og romanser er aktuelle tema i en ny spørreundersøkelse som skal gjennomføres under Forskningsdagene i Trondheim i september. Innspill til spørsmål og tema er velkommen!

Bilder og silikon på Facebook

2010-05-11T06:16:00.000-07:00

En russejente har startet en gruppe på Facebook som har til formål å samle inn penger til en silikonoperasjon, og også lagt ut lettkledde bilder av seg selv for å illustrere poenget. Både innsamlingsaksjonen og dens billedlegging kan sies å være idealtypiske uttrykk for en selveksponeringstrend som gjelder samfunnet generelt og Facebook spesielt.

Mange legger ut bilder på Facebook for å ha en spennende, kreativ og oppdatert hjemmeside. Å publisere bilder av seg selv kan betraktes som en selveksponeringsstrategi, et tidsriktig svar på samtidas forventning om å synliggjøre hvem man er. Også normer i mediekulturen kan forklare at ungdom fronter seg selv. De er brukere av flere nettsamfunn, som Facebook og Nettby, der en del av konseptet er å legge ut personlige opplysninger, bilder m.v. Terskelen for å bringe personlig informasjon ut i det offentlige rom er også lavere enn før.

I det aktuelle tilfellet har russejenten selv valgt å synliggjøre seg og sin innsamlingsaksjon på Facebook, og hun fremstår som komfortabel med dette. Andre har negative erfaringer knyttet til offentliggjøring av personlige bilder fordi disse er blitt kopiert og publisert på andre nettsider. En åpen profil på Facebook kan eksempelvis gi alle tilgang til det private billedgalleriet. Mange har mer enn 500 venner på Facebook. Det utvidede vennebegrepet kan øke sjansen for at bilder havner på andre nettsider uten at en har godkjent dette. Også resultatene fra en ny spørreundersøkelse viser at billedbruken på nett kan oppleves som et problem.

Publisert mot din vilje?
Studien ble gjennomført av undertegnede blant ca 800 deltagere på datapartyet the Gathering på Hamar i påsken i år. Tema for undersøkelsen var bruk av dataspill og sosiale medier. Her inngikk også spørsmål om hvilke erfaringer de har om bilder på nett: ”Har du opplevd at bilder av deg er blitt publisert på internett mot din vilje? Om lag en fjerdedel av deltagerne svarer ”ja” på dette spørsmålet. Her er det både alders- og kjønnsforskjeller: Flere i den yngste gruppen (inntil 16 år) enn i den eldste gruppen (23 år +) har opplevd dette. Og flere jenter enn gutter (37 prosent mot 26 prosent) er blitt eksponert på nett uten å ha samtykket til dette. Resultatene gjør det rimelig å se nærmere på hvorfor denne typen uønsket oppmerksomhet oppstår.

Tagging og paparazzier ”Tagging”, en populær funksjon på Facebook, kan forklare at en blir eksponert på nett uten å ha tillatt dette. Tagging innebærer at andre identifiserer en på bilder som publiseres på nett. Festbilder på Facebook der alle er navngitt, eksemplifiserer dette. Mange er negative til denne trenden. Hele 30 prosent av deltagerne i Gathering-undersøkelsen svarer at de på er blitt tagget i bilder på Facebook som de ikke ønsker å bli tagget i.

Også private mms-bilder kan havne på nettsider. Mange som har sendt sexy bilder av seg selv til kjæresten, har opplevd at bildene offentliggjøres på nett når forholdet er slutt. Sjalusi og hevnbehov kan føre til at eks-partneren legger ut bildene. Også de som sender vovete bilder av seg selv til nære venner, kan erfare at det som skulle være en morsom gimmick, blir en ubehagelig opplevelse. Vennskap og lojalitetsbånd kan bli tilsidesatt når alternativet er å kunne publisere et oppsiktsvekkende bilde på nett.

Å eksponere andre på nett kan også være en impulshandling. Mobilens billedfunksjon er lett å betjene, og overføringen av bilder til nettsteder går kjapt. Dermed publiseres det mange bilder både i løpet av og like etter en partyaften. Videre kan ukjente personer ta bilder og legge disse ut på nett uten at en er informert. Heller ikke i slike paparazzi-tilfeller har fotomotivet samtykket i å bli offentlig eksponert.

Problematikken rundt bilder på nett knytter seg til bilder som både en selv og andre legger ut. Datatilsynets konsulenttjenste slettmeg.no advarer i disse dager russen mot å legge ut utleverende bilder bilder selv, og gir også råd om hvordan uønskede bilder kan fjernes fra nett.

Russejentens innsamlingaksjon belyser i tillegg til billedproblematikken også et annet Facebook-fenomen: Det startes opp grupper når noe spesielt skjer. En støttegruppe for silikontrengende er noe uvanlig, men den er en god illustrasjon av både tidsånden og hvordan nettsamfunn kan brukes i et selvpresentasjonskonsept.

HUMOR PÅ SMS

2010-05-03T13:54:00.000-07:00

Vitser den mest konkrete formen for humor på sms. Sms-vitsene er ofte korte og konsise. Kona: Jeg drar for å ri nå! Mannen: Jeg vet det, hesten har ringt 3 ganger alt. Mange vitser sendes uendret fra en mobil til en annen, og betegnes da som kjedevitser. Slike vitser spres hurtig mellom venner, og er gjerne knyttet til merkedager, høytider eller spesielle hendelser. Da Anette Sagen ble snytt for det første hoppet i Holmenkollen, ble dette betraktet som en gutteklubbavgjørelse. Denne kjedevitsen dukket umiddelbart opp og kastet et forklarende lys over saken:

En kvinnlig hjernecelle kom inn i hodet til en mann og ropte: Hallo? er det noen her? Ingen svarte, før en røst hørtes langt vekk: Hallo, vi er her nede!

Det ligger også mye humor i sms-språket, ikke minst i bruken av forkortelser. Vi forkorter når vi avtaler, diskuterer, flørter. Dette for å spare tid og plass. Da blir ”ikke” til et kjappere ”ik” og på = p. Et sterkt forkortet sms-språk kan skape misforståelser. Av og til ringer vi avsender for å få hjelp til å dekode en melding. Slike situasjoner kan en le godt av etterpå. Også de interne koder som lages innenfor en vennekrets, inngår i humorpotensialet til sms. En sms-avtale kan da fortone seg slik: HG 20?” (Skal vi møtes på kafe Hans og Grete klokken 20?). Slike vennekoder er både morsomme å lage og å motta.

I sms-språket er det også vanlig å kombinere tall, tegn og bokstaver. Den kreative humorleken fremtrer når tall og symboler kombineres, som i party hele natten # - ). Eller vi kombinerer tall og bokstaver. Fjortisene har laget sms-versjonen av sin egen gruppe: 14s. De mest sofistikerte sms-erne utvikler uttalebaserte forkortelser med et tydelig humoristisk tilsnitt. Da blir det trønderske sjø! til 7h! Og e9! = enig!

Smiley (smilefjeset) er det hyppigst brukte humorsymbolet i sms, som bamsesmilet :) eller flørtesmilet ;) Vi inkluderer gjerne en smiley for å forsikre oss om at ironi og sarkasme oppfattes som nettopp dette. Smileyen kompenserer for sms-kommunikasjonen manglende kroppsspråk, og den assisterer oss i våre forsøk på å fremstå som elegante humorister. Både sms-vitser og morsomme koder kan tolkes som tegn på tilhørighet til en vennekrets, et fellesskap, en subkultur. Bruken av tegn, symboler og interne koder i tekstmeldinger skaper varme og positive følelser, som når sms-en avsluttes med en smiley og <3, et hjertetegn. Mange er lei av å motta resirkulerte vitser, og foretrekker derfor den intuitive humoren som springer ut fra helt vanlige sms-er. Eksempelvis kan en ordinær flørtemelding misforstås og ende opp i en morsom historie. For alle er ikke like oppdatert på sms-språkets finesser, koder og symboler. Da blir det naturlig å tolke tegn og bokstaver ut fra ens erfaringsbakgrunn:

Hun: Snart ses vi! <3
Han: Hva mener du med mindre enn 3?

Moral: Sms-flørt med matematikere kan være en krevende øvelse! :)

SMS SOM FLØRTEKANAL

2010-05-03T11:22:00.000-07:00

Sms er en populær flørtekanal. En viktig forklaring er at sms er en lett tilgjengelig teknologi. ”Alle” har mobil. Mobilen har antatt smykke- og klokkestatus, den er alltid med. Dette åpner for impulsiv, kreativ sjekking. Sjekkemeldingene kan sendes når vi er på reise, venter, kjeder oss. Sms blir både en kontaktskaper og et målrettet tidsfordriv. En spørreundersøkelse undertegnede har gjennomført blant 660 personer, viser hvordan sms brukes til flørt og romantikk.

Flørt og romantikk. Ca 25 % flørter mer enn ellers på sms. Dette kan ha sammenheng med at en ikke har ansikt-til-ansiktkontakt, slik at det blir enklere å gi uttrykk for følelser. Dessuten er det lettere å bli avvist på sms enn på telefon eller face to face med en person. Videre ser vi at halvparten har fått romantiske meldinger. Tallet skjuler aldersforskjeller. Hele 70 prosent av 14-19-åringene har mottatt slike meldinger. I sms-museet finner vi dette eksempelet: hei jenta mi :) er kjempe glad i deg! gleder meg til å se deg i morgen:D.

Invitere på date. Sms er også et velegnet datingredskap, og 15 % har invitert noen på date via sms. Her er det klare forskjeller mellom gutter og jenter. Flere gutter enn jenter har benyttet sms for å avtale date (21 % mot 11 %). Flørtemeldinger og dateinvitasjoner kan i sin tur føre til at en blir kjærester:

Kjæreste via sms. Vil du bli sammen med meg? :). Mange svarer ja til en slik melding, og 1 av 4 har fått kjæreste via sms. Sms er en populær flørtekanal også fordi en kan sette sitt private preg på flørtemeldingen. Både dialekt, symboler og tegn bidrar her til å gi til kjærestesms-en en personlig touch: ”Gla i dæ! : ) xxx”.

Slå opp via sms. Det er også mange som velger å avslutte et forhold med en tekstmelding. Ca 25 prosent har slått opp med kjæresten via sms. Blant disse finner vi flere tenåringer enn 20-åringer. Et forhold er gjerne mer seriøst blant unge voksne, slik at disse velger andre måter å avslutte kjæresteforholdet på enn å sende en tekstmelding: Jeg slår opp! >=(.

På www.smsmuseum.no lagres mange forskjellige typer meldinger, og dette museet kan også kalles et kjærlighetsarkiv. Dette arkivet viser at sms brukes i alle faser av et forhold, fra innledende, glødende sjekkemeldinger til korte avskjedshilsener til en eks-kjæreste.

SMS-språket: Kjapt, kreativt, kult :D

2010-04-27T08:30:00.001-07:00

Eg lige deg ijenn ;* Denne sms-en er skrevet på dialekt, et ord er stavet slik det uttales, tegn er inkludert. Dette viser at sms-språket kombinerer ulike virkemidler. Her illustrerer en studie av sms-språket til 664 personer i alderen 9 -20 år + de forskjellige ingrediensene i tekstmeldingene.

DIALEKT. Til sammen 70 % av utvalget tekster på dialekt, men den høye andelen her må ses i lys av at studien er gjennomført i TrondheIm. Trøndere skriver selvsagt på trøndersk: E du heim? Hellj på me? Tilsvarende bruker vestlendinger, nordlendinger etc sin dialekt.. Med dialekt setter vi vårt eget avtrykk på beskjeden, hilsenen og ikke minst på flørtemeldingen: Klæm. Gla i dæ. Kortid kjem du heim :) ?

BOKMÅL/NYNORSK. Her holder man seg til normene for ”korrekt språkføring”, og tekster på ”vanlig norsk”. Dette gjelder for langt flere eldre enn yngre, og for folk bosatt i typiske bokmålsregioner. Men også her kan en finne lokale variasjoner eller sosiolekter på sms.

FORKORTELSER er et karakteristisk trekk ved sms-språket som hele 80 % benytter seg av. Med forkortelser sparer vi tid og plass. Da blir ”ikke” til et kjappere ”ik”. Forkortelser gir tekstmeldingene et personlig preg, og venner utvikler ofte interne koder som bare de forstår. En velkjent forkortelse er GID (glad i deg). Vi viser, om enn i noe forkortet forstand, at vi bryr oss.

SMILEYS, TALL OG TEGN er tekstmeldingenes krydder. Over 90 % bruker dette digitale kroppspråket når de tekster. Smiley er det mest brukte symbolet, det understreker humoristiske poeng, signaliserer ironi og er personlig logo når en avslutter en sms. Et annet språklig grep er å kombinere tall og bokstaver: 14s (fjortis), altså en uttalebasert forkortelse.

ENGELSKE ord inngår også i smsspråket, ofte kombinert med de overnevnte ingrediensene, dialekt, forkortelser og tall: Heeey, wazz up nerri der? Love u 2 baby.

SMS-SPRÅKET VARIERER MED MOTTAGER. Svært mange (67 %) stiler språket mot den de tekster til. Det er vanlig å veksle mellom dialekt/sosiolekt og standard norsk, og valget av språkstil påvirkes av type relasjon vi har adressaten. Ei jente på 14 år illustrerer dette poenget slik: ”Eg skrive på dialekt t alle venner, men eg skrive litt finere t mamma og bessen og sånn”.

TRENDER I SMS-SPRÅKET. Koz og Klemz, som tidligere avrundet nesten hver eneste sms, er nå helt ut. Forkortelser fra sms krydrer nå også talespråket, som ”Seff!”, ”Serr?” og ”Deff! (selvfølgelig, seriøst og definitivt). Smiley har meldt overgang til formelle brev og e-poster. Og ikke minst: SMS-språkets ingredienser preger også kommunikasjonen på Facebook.
- Qlt nok! kan vi kanskje konkludere.
(fra www.smsmuseum.no, Direktørens hjørne)

Askehumor på Facebook

2010-04-27T05:08:00.000-07:00

Kort tid etter at vulkanen Eyjafjallajökull hadde parkert de fleste fly i Europa, dukket følgende melding opp på Facebook: ”Viur herur på Islandur beklagur for detur som nåur skjerur, menur hvisur derur ikke betalur vårur gjeldur villur dennur vulkanur fortsettur å spyur utur askur”. Her blir Islands økonomiske situasjon og gjeldsproblematikk koblet opp mot vulkanutbruddet. Budskapet er at de askerammende nasjoner må være behjelpelig med å nedbetale gjelden, først da vil askeutslippet opphøre. Vitsen eksemplifiserer at alvorlige hendelser ofte transformeres til humor, og at denne kjapt spres gjennom sosiale medier som SMS, Twitter og Facebook. Også et utpressingsskriv fra den ”islandske ambassade”, som fordret et større beløp i Euro for å skru av vulkanen, spredte seg raskt gjennom dette nettsamfunnet.

Mange frykter for at også nabovulkanen Katla skal fyre opp, noe som vil ha langt større konsekvenser for luftfart, luftkvalitet og klima enn den nåværende utblåsningen. Folks usikkerhet fikk ny næring da et luftfoto av de aktuelle vulkanene ble publisert. Motivet, betegnet som det islandske trollet, oppviser en påfallende likhet med ”Skriket” av Munch. Dermed er også bilder tatt i bruk for å formidle vulkanangst og vulkanhumor på Facebook.

Videre har det skjedd en språklig tilpasning til vulkanutbruddet. Både Facebook-brukere og andre er konfrontert med nyordet Askefast; et resultat av kreative journalistpenner som trakk parallellen fra Værfast til Askefast. Dette språklige blinkskuddet (jfr. direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet) har en humoristisk snert, og kan assosieres med askeutslipp, stengte luftrom og folk som leter etter alternative transportmidler. Nyordet figurerer nå i de fleste avisoverskrifter: ”Rundt 400 sitter askefast i Tyrkia på femte døgnet”, meldte Dagbladet 22.4. Prefikset aske er en vesentlig bestanddel i det stadig voksende vulkanvokabularet. Vi leser om to Brannsupportere som ble nektet askehjelp, dvs. at de ikke fikk haik med spillerbussen etter en fotballkamp mellom Brann og Rosenborg på Lerkendal. Dette viser at nyordene er asketiske i sin form, men likevel kunnskapsbærende. Da holder antydningens kunst lenge. At et fly må askesnu tar vi på strak arm.

Denne utvidede forståelsesrammen preger selvsagt også kommunikasjonen på Facebook. Her finnes både vulkanassosiasjoner og kreative askeavleggere. Noen vurderer å ta askevaksinen, andre spiller yndlingsmelodien ”The ashes is blowing in the wind”. Når vi på denne måten deler vitser eller fronter personlige ytringer på Facebook, signaliserer vi humorsmaken vår. Den kan addere seg til andre egenskaper vi har felles med våre Facebookvenner, og forsterke sosiale relasjoner på en arena der nettverksbygging er grunnpilaren.

Dette sosiale aspektet avspeiles også ved et velkjent Facebookfenomen: Det opprettes sider og grupper når noe spesielt skjer. Vulkanen Eyjafjallasjokull har fått egen fanside. Ifølge grunnleggeren fortjener en vulkan som setter Europas samlede flypark på bakken, en slik oppmerksomhet. Mange har meldt seg tilhengere og også kommentere de siste askeutslipp. Og Eyjafjallasjokull svarer når han finner det betimelig. Fansiden har i dag ca 29 000 tilhengere, og kommentarfeltet avspeiler at askehumoren på Facebook både er kreativ og internasjonal.

I tillegg har vitser og blødmer en kulturell dimensjon. Eksempelvis vil erfaringsbakgrunn innvirke på oppfatningen av hva som er morsomt. Både den innledende vitsen og utpressingsbrevet fra ”ambassaden” er nedfelt på et noe ubehjelpelig ”islandsk”. Dette indikerer ikke en manglende sympati med islendingene eller andre som rammes av vulkanutbruddet, men må tolkes som en galgenhumorstrategi: Aldri så galt at det ikke går an å le litt.

Humoren på Facebook oppstår bl. a ved at vi deler vitser eller kommenterer andres meldinger. Her tilbyr Facebook en effektiv og energisparende løsning, nemlig å krysse av for ”Liker dette” når meldingene faller i smak. Da slipper vi å bruke tid på å kreere spissfindige formuleringer før vi fronter dem på nett. I dag brukes sms-forkortelser som seff, deff og serr (selvfølgelig, definitivt og seriøst) i dagligspråket. Kan vi forvente at også Facebook-stilen overføres til ordinære samtaler? At det i nær fremtid vil bli vanlig å svare et kjapt og humoristisk ”Liker dette!” kombinert med en ”high five” når en venn entusiastisk har lagt ut om en festlig feriereise eller en askeavlyst fotballkamp?

Flere aviser melder at Luftfarten krever en Askepott”. Vi dekoder budskapet innenfor den nye trendterminologien, og innser at dette neppe dreier seg om en bortfløyet prinsgemal som besitter glass-skoen til en Eventyrprinsesse, selv om temaet har en viss aktualitet. Vi har for lengst gått i askemetning, og liker heller ikke de truende askeskyene. Derfor videresendes følgende kjedemelding til den rette vulkan: Kult at Island har tatt i bruk røyksignaler igjen - men det holder nå - vi har forstått meldingen: ash or cash :).